- Problemet er ikke at hun tror på engler, men at hun tror på feil måte

Mennesker har trodd på engler i flere tusen år. De opptrer i filmer, TV-serier og bøker, uten at noen løfter et øyenbryn.

«Pinlig»

Men når prinsessen ikke bare snakker om englene, men med dem – og dekkes i fjær fra englene – blir det bråk. «En god latter forlenger livet». «Pinlig». «Med fare for å fornærme kongefamilien: Har fjærene trengt inn i hjernen hennes også?».

Dette er bare noen av de over hundre leserreaksjonene på Aftenpostens Facebook-side, etter gårsdagens omtale av prinsessens nye englebok Englenes hemmeligheter, inkludert hvordan prinsessen snakker med engler og leker tampen brenner med dem for å finne igjen nøkler.

Den svenske religionshistorikeren Olav Hammer, professor ved Universitetet i Odense i Danmark, er ekspert på New Age-bevegelsen og dens røtter. Han påpeker at det på ingen måte er noen nyhet hverken å tro på, eller å kommunisere med, engler i vår verden.

- Det er noe av det eldste vi kjenner til i vår del av verden, mennesker har trodd på engler i mer enn 2500 år. Det er velkjent både innen islam, jødisk og kristen tradisjon, med en masse rapporter om kontakt med engler og budskap fra dem, sier Hammer.

- Hvorfor vekker det da så sterke reaksjoner når prinsesse Märtha Louise og hennes kollega hevder å være i kontakt med engler?

- Jeg vil tro det handler om at en kongelig person står for dette. Hadde en hvem som helst utropt seg til medium for engler, hadde det ikke vært noe problem. Men med en statskirke har man også et normativt, teologisk ståsted som kongefamilien også tilhører.

- Har statskirken et mer abstrakt forhold til hva engler er?

- Ikke nødvendigvis. Problemet er ikke nødvendigvis at hun tror på engler, men at hun gjør det på "feil" måte, sier Hammer.

Slik er englevingene

I Englenes hemmeligheter skriver forfatterne at de ikke bare tror på engler, de vet at de finnes. Forfatterne går detaljert inn i hvordan de oppfatter engler som vesener ubegrenset av det fysiske, uten noen egentlig kropp, som kan vise seg i mange ulike former. Likevel har englene også fysiske kjennetegn, som vinger med fjær i alle regnbuens farger: «De har trekk av en diamants kvalitet, skapt i en fjærs letthet”, forklarer en av englene som siteres direkte i boken.

Forfatterne konstaterer at englene ikke flyr med vingene, de kan uansett være alle steder samtidig. Vingene er der for å gjøre engleformen gjenkjennelig og mulig å tro på for mennesker. ”Selvsagt kan de bevege dem [vingene], for de kan gjøre og være hva de vil. Av og til høres et brus idet en engel sveiper med vingene over oss for å oppnå en gitt effekt. Men til vanlig, når vi tenker etter, har de aldri slått med vingene når vi har møtt dem. ”

Mye av innholdet er direkte sitater fra det forfatterne beskriver som samtaler med englene.

- På hvilken måte er det feil?

- Den kristne troen er etter hvert blitt modernisert og rasjonalisert. Engler, demoner og apokalypsen har glidd ut av protestantisk kristendom i denne rasjonaliseringsprosessen, slik at kristne teologer kan synes det er besynderlig at man får hjelp, råd og budskap av englene på denne måten. Men egentlig er det jo fullstendig konvensjonelt, innenfor flere religioner, å tro på engler, sier Hammer.

Engler fortsatt sentrale

Religionsforsker Kari Vogt ved Universitetet i Oslo (UiO) istemmer, og mener kritikken først og fremst kommer av at prinsesse Märtha Louise er nettopp det: Prinsesse.

- Så vidt jeg forstår, føyer hennes bok seg inn i New Age-litteraturen som tar opp en del av de samme temaene.

- Har engler gått litt av moten innenfor tradisjonell kristendom?

- Ikke så langt jeg kan se. I alle fall har engler fortsatt en fremtredende rolle i den katolske og ortodokse troen. Og tenk bare på juleevangeliet, sier Vogt.

Professor emeritus Notto Thelle ved Det teologiske fakultet ved UiO har tidligere skrevet boken Prinsessens engler om prinsesse Märtha Louises engletro.

- Hva er hovedforskjellen på hennes forståelse av engler og den tradisjonelle?

- Tradisjonelle engler, enten det er innenfor kristen, jødisk eller andre klassiske religioner, kommer stort sett overraskende og ubedt på mennesker. De kommer med et budskap, og ofte er dette et budskap som går på tvers av det man ønsker. De kommer med et kall om å gjøre noe. Moderne engler, enten det er prinsesse Märtha Louises engler eller andre, kommer mer etter ens eget behov og står til tjeneste, sier Thelle, som presiserer at det kun er den første engleboken fra 2009 han har lest.

I den nye boken, Englenes hemmeligheter, utdypes denne tjenestefunksjonen til englene. Det heter blant annet at "det finnes et vell av arbeidsledige engler der ute som bare venter på at du skal bli en av dem som kan gi dem meningsfylte oppgaver. De er her for å hjelpe oss”.

Utvidelse av sinnet

Thelle påpeker også at de "moderne" englene er mer individualiserte og knyttet til den enkeltes sinn. Dette kommer til uttrykk i en stor del av "englelitteraturen" internasjonalt.

- De klassiske englene er i større grad sendebud, de tjener ved Guds hoff. Moderne engler er gjerne representanter for en annen type spiritualitet. I stor utstrekning er det snakk om en forlengelse av ens egen spiritualitet og eget sinn, sier Thelle, som mener prinsessen og hennes forfatterkollega like gjerne kunne holdt seg unna englebegrepet når de beskrev sine energi- og lysfenomen-opplevelser.

Han mener prinsesse Märtha Louise og Elisabeth Nordeng blir møtt med en holdning som til dels er latterliggjørende.

- Det er noe hjerteløst og nådeløst over norske akademikere, med sine kunnskaper, som latterliggjør dette. Det er litt «unfair». Men samtidig må jeg jo si at de to legger hodet på blokken og inviterer litt til slakt, med sin lekende, litt naive omgang med begrepene.

Cappelen Damm opplyser at Englenes hemmeligheter er ute i et førsteopplag på 11 000 eksemplarer. Møt din skytsengel hadde et totalopplag på 38 000