- Umulig ikke å være politisk

- I dag blir du oppfattet som politisk om du sier at du skal lage noe som er apolitisk. I dag er det umulig å ikke være politisk, fastslår han. De siste tiårene har den politiske kunsten hatt en nedtonet rolle. Nå er den i ferd med å blomstre opp igjen. Under Festspillene i Bergen vil Tore Vagn Lid sette opp stykket "Die Massnahme" av Bertolt Brecht. Stykket fikk oppføringsforbud på 1950-tallet og blir regnet som et politisk eksperiment. Stykket har knapt vært spilt siden 1933. Publikum er nå klare for slike stykker igjen, mener han. Det var utenkelig på 90-tallet. Da skulle det meste av kunst være avpolitisert. - Kravet om det apolitiske ble et politisk krav. Lid mener at interessen for det politiske i kunsten handler om interessen for politikk generelt i samfunnet og i media. Det slår også tilbake på kunstfeltet.I forbindelse med utstillingen "Fantastisk politikk" på Museet for Samtidskunst, sa Ståle Stenslie, dekan ved Fakultetet for visuell kunst på Kunsthøgskolen i Oslo:- Kunsten er ikke like åpenbart politisk som i 70-årene. Vi maler ikke nødvendigvis skrikende barn i napalmbomberegn. Den samfunnsengasjerte kunsten har funnet nye, mer effektive uttrykksformer. Lid mener 11. september ikke var en årsak, men en katalysator. Han er nå bare redd for én ting: At politisk kunst nå skal bli et moteord.- Det går ikke an å si at det politiske kommer tilbake igjen. Man kan ikke stikke foten ned i samme elv to ganger, skrivemaskinen kommer aldri tilbake. Kunsten kan aldri bli så politisk som den var på 70-tallet. Vi må ikke markedsføre politikk som et slagord, sier Lid. Han mener kunsten går tapt om man markedsfører den med stor P. Selv foretrekker han å bruke begrepet nypolitisk i stedet. Teaterregissøren mener at politiske diskusjoner på kulturarenaen er viktig fordi den opererer innenfor helt andre rammer. Den er ikke begrenset av taletid og kameravinkler. Han er imidlertid særlig opptatt av én ting: Sjokkestetikk har ingen effekt. Provoserende kunst er nødvendigvis ikke veien å gå, mener Lid. Dette viser oss ikke annet enn det vi allerede vet. Den oppnår ikke noe annet enn kjedelig enighet, påstår han.- Hvis man tror at man setter en politisk agenda bare ved å dra på med nok junkies, blod og sex, har man tatt helt feil. Det er jo ingen som er imot sex. Det blir som å snakke om været. Hvis kunsten skal fungere politisk er den nødt til å ta innover seg kunnskap, den kan ikke fremstå med akademisk vegring. Man kan ikke bare bestemme seg for å være politisk, det blir for naivt, sier han.