Frokostkunstneren

Et lite femtitallskjøkken på Bjølsen i Oslo: Ida Skivenes (28) rister en flaske med pannekakerøre og klemmer den flytende massen forsiktig ned i pannen.

Snart freser en hval nede i smøret. Lite vet den om de over 40.000 menneskene som skal fortære den med blikket.

- Jeg har litt oppheng på dyr. Det er liksom blitt min greie, smiler Skivenes og vipper kunsten over på en tallerken.

Det begynte i sommer med en bjørn og en rev, eller rettere sagt to brødskiver som lignet.

Skivenes oppdaget at hun var god til å få mat til å se ut som noe annet enn seg selv - og at ekornbrødskivene, påfuglfrukten og slektningene deres ble godt mottatt på Instagram.

Da den populære fotodelingstjenesten anbefalte bildene hennes på bloggen sin i forrige uke, eksploderte det: På noen timer fikk profilen @idafrosk 25.000 nye følgere fra hele verden.    

Moby Dick

- Det er selvfølgelig utrolig gøy og motiverende. Og samtidig litt overraskende, jeg har aldri vært god til å male eller tegne eller noe sånt. Men jeg har øye for det visuelle, og liker å leke med farger, former og mønstre, forteller hun.

- Samtidig prøver jeg alltid å gi bildene en ekstra dimensjon. Det kan være humor eller ordspill, eller referanser som barn neppe ville ha skjønt. En blanding av mat og kunst, rett og slett.

Hun maler pannekakehvalen hvit som en Moby Dick med et strøk gresk yoghurt. Med blåbær og druer får den øyne, munn og omgivelser.

- Jeg bruker maks et kvarter hver morgen på matkunsten. Jeg har tross alt en vanlig dagjobb. Men i helgene blir det gjerne lenger tid.

På bloggen sin legger hun ut mer inngående opplysninger om måltidene.

- Hvorfor har du fått så mange fans, tror du?

- Jeg tror mange synes det er befriende at man leker litt med maten, selv om man er voksen og gjør det bare for sin egen del. I tillegg er jeg bevisst på at det skal være sunt og enkelt og lett å teste for andre.

Alltid søtt

Selv har hun kjæreste, men ikke barn.

- Hvem spiser maten?

- Det blir jeg. Kjæresten min har en litt annen døgnrytme, han sover stort sett.

- Og det som blir til overs?

- Mange spør meg om det. Jeg forsøker å begrense avskjæret, det meste spiser jeg underveis. Dette er ikke bare et kunstprosjekt, understreker hun.

Moby Dick har fått druesmil og svømmer rundt i blåbærbølger. Han er klar for fotografering, søt som bare det.

- Jeg merker jo at alt jeg lager blir veldig søtt. Jeg har prøvd meg på farlige dyr også, skumle løver og monstre, men jeg får det bare ikke til. De blir søte uansett. Jeg har avfunnet meg med det nå.

På sikt er målet å få utgitt matkunsten i bokform. Dermed blir det kreative frokoster på Skivenes en stund til.

- Jeg aner ikke hvordan det vil utvikle seg. Kanskje det blir en bok, kanskje ikke. Jeg har mange ideer. Men kjæresten min begynner å bli lei av øyne og ansikter overalt.