–Ikke vise finger'n

–Noen lar ondskapen overta

–Morskjærlighet er idealet

Oslos ordfører Fabian Stang mener hver og en av oss må jobbe for å bevare kjærligheten og varmen, i respekt for dem som gikk bort i terrorangrepene.

–Jeg har i mange sammenhenger, også før terrorangrepet, forsøkt å snakke om raushet og varme, og jeg har opplevd at det har vært rom for å snakke om det. Det var krevende innimellom, men jeg opplevde at vi var på rett spor. Nå har tragedien vist oss at vi så til de grader har evnen. Ingen kan lenger si at vi ikke har lysten i oss til å vise kjærlighet og respekt for hverandre, sier Fabian Stang.

–Hvorfor blir ikke dette tydelig før det skjer en tragedie?

–Jeg tror det er så banalt som at mange av oss har det så godt at vi har glemt livets egenverdi.

–Hva kan vi gjøre for å bevare noe av denne kjærligheten i storsamfunnet?

–I respekt for dem som er borte må vi hver dag fremover huske på verdien av å være til stede for hverandre, ikke akseptere urett og forstå at enkeltindividet er unikt.

–Hvor gjør vi av sinne og frustrasjon oppi alt dette?

–Vi har alle et behov for å kjenne på følelsene av ulike karakter i vårt sorgarbeid, men hovedsporet i oss må være en tro på fremtiden hvor hver og en bidrar til det samhold som vi viste etter tragedien. Det er ikke slik at vi behøver å gi medtrafikanter finger’n for en bagatell. Vi kan spare de kraftige utspillene til det er nødvendig.

–Men er det ikke viktig å få utløp for hverdagsfrustrasjoner, hvis ikke blir vi vel trykk-kokere?

–Jo, men det kan gjøres på andre måter. Det er viktig at vi får uttrykk for følelsene, men det går an å fortelle andre hva vi føler på en måte som ikke krenker noen. Å si fra når noe føles urettferdig er også en god måte å få ut frustrasjon på, sier Stang.

–Hvordan bør mediene opptre, mener du?

–Vi skal alle, for hver eneste handling vi utfører, tenke på den andre enden av handlingen. Vi skal sette oss inn i hvordan dette skal oppleves for dem vi henvender oss til. Når mediefolk trekker en overskrift lengre enn det egentlig er dekning for, bør de ta seg tid til å stille spørsmålet «hva ville jeg følt hvis dette rammet meg»?

–Er det ikke en fare for at vi får en mindre kritisk journalistikk hvis blir for «snille» og at det igjen gjør at forhold som kan true samfunnet ikke avdekkes?

–Nei, dit skal vi ikke komme. Vi skal både være mer rause når det gjelder andres ytringer og meninger, og enda mer undersøkende i forhold til urett som begås.