–Noen lar ondskapen overta

–Ikke vise fingern’n

–Morskjærlighet er idealet

–Jeg tror at mange gjennom terroren har fått en opplevelse av hvor sårbare vi er og har sett verdien i å dele dette med hverandre. For å kunne bevare noe av denne kjærligheten fremover tror jeg det er viktig å løfte blikket ut over oss selv og våre nærmeste og se at vi er en del av et større fellesskap. Vi må forstå at vi trenger hverandre også i en hverdag, sier preses i Den norske kirke Helga Haugland Byfuglien.

Hun foreslår å opprette en felles kjærlighetsdag. En kollektiv Valentinesdag.

–Som samfunn ville det kanskje vært fint med en Rosedag, som en kollektiv kjærlighetsdag. Eller kanskje kan dette bli enda tydeligere i 17. mai – feiringen vår? Vi har lett for å tenke at hvis jeg har det godt med meg og mine, så er alt bra. Men vi trenger også et større samhold, å stå sammen mot det som vil rive ned verdiene våre. Å kjempe sammen, utover det vi vanligvis ser som vårt ansvar, å kjempe sammen for frihet og trygghet, sier Byfuglien.

Paradoks.

Det ondes problem er velkjent innen religionsfilosofi og teologi og beskriver paradokset om at det finnes en god og allmektig Gud samtidig som det finnes ondskap i verden.

–Finnes det onde som en egen størrelse, ifølge kristen lære?

–Det ondes problem er et mysterium. Men ondskap finnes i alle fall blant oss. De aller fleste av oss har en erkjennelse av at det onde går tvers igjennom oss. Vi gir både det onde og det gode plass i livet vårt. Vi har alle tanker og følelser inni oss som vi vet at ikke bringer det gode. Det onde finns, og vi gir det plass.

–Er det mulig å bli besatt av det onde, sett med kristne øyne?

–Det er ikke et begrep jeg vil bruke i denne sammenheng.

–Men lærer dere at det er mulig i prinsippet?

–Det vi ser og vet mye om er at mennesker slipper det onde til og at ondskapen noen ganger tar så mye plass at det styrer både holdninger og handlinger. Men mennesket har ansvar for de valg det gjør, vi kan ikke legge det ansvaret over på noe som ligger utenfor oss. Ikke noen har mer enn Jesus utfordret til å vise nestekjærlighet og kjempe for de svake. Dette handler om å ta valg. I alt det gode mennesker gjør, må vi også erkjenne at ondskapen er der og bevisst velge den vekk. Men uansett hvor mye vi velger det gode, så tror jeg ikke vi kommer til det punktet hvor alle er gode. Men vi kan kjempe for en bedre verden, en mer rettferdig verden. For å få det til må hver enkelt ta ansvar individuelt, og vi må også ta et kollektivt ansvar. Dette er utrolig krevende, og vi får det jo ikke til. Dette er store etiske problemstillinger som blant annet handler om å vise kjærlighet ved si nei til rikdom og privilegier for at noen andre skal få et bedre liv. Dele godene. Det er ikke lett for små barn, ikke lett for voksne og det er heller ikke lett for nasjoner, sier Byfuglien.

–Har ondskapen en funksjon i den forstand at den får kjærligheten til å blomstre som en motreaksjon?

–Nei, jeg vil ikke si at ondskapen har en slik funksjon – ondskapen ødelegger og river ned – kjærligheten er jo ikke bare god i møte med det onde. Kjærligheten er absolutt.

–Men hvorfor blir den kollektivt ikke synlig før det smeller?

–Den er synlig, men mer privat. Vi lever i et samfunn som er preget av individualitet og fokus på de nærmeste relasjoner. Men nå har vi erfart at vi er avhengige av storfellesskapet. Hvis vi vil bevare noe av den synlige, kollektive kjærligheten fremover, tror jeg vi må begynne i det små. Minne hverandre på hvordan det føltes å stå sammen. Bry oss om naboen på en annen måte. Stå opp for verdier vi tror på. Jeg håper dette er noe samfunnet vårt kan ta med seg videre. Internasjonalt har dette vært lagt merke til. Jeg håper å få se en større barmhjertighet i hverdagen, at vi er mer gode mot hverandre. Hvis vi gir næring til det gode, så vil det vokse. Hvis vi mater bevisstheten med dette, så vil det skje en endring i oss. Jeg opplevde ukene etter terroren som en manifestasjon om at kjærligheten kan få større plass, det har vært en flere uker lang opplevelse hvor vi praktisk talt holdt omkring hverandre. Jeg tror ikke det onde forsvinner helt, ondskapen er et mysterium. Men denne tragedien har vist oss at også fra det onde kan det vokse frem noe vakkert, sier Byfuglien.