Arne Næss fyller 95 år

- Som aktiv filosofiprofessor var det viktig for meg å tulle og tøyse med studentene i alt alvoret, forteller Arne Næss. - Med gravalvorlig mine kunne jeg fortelle at mannen jeg foreleste om, var kjent for sitt flotte hår. Det gir mye glede å bruke sin status som professor til å si dumme ting. Rart at ikke flere professorer har innsett det. Studentene setter pris på slikt. De tror ikke du er dum selv om du sier mye dumt, smiler Arne Næss.- Men er det ikke gamle professor Næss som sitter i snøhaugen der borte? Se, nå kaster han snøballer også! Aftenpostens møte med universalgeniet går ikke upåaktet hen. Forbipasserende smiler vennlig til professoren som blir fotografert sittende i snøen. Det klikker i kameraene til opprømte asiatiske turister. Noen gjenkjenner den berømte filosofen. For andre gjelder det å skaffe bevis for at gamle norske menn synes det er gøyalt å leke ute i blåkalde vinterdager.

Positiv kar.

95-årsjubilantens hukommelse er svekket, og han er dårlig til bens. På vei til kafébordet vårt støtter han seg til journalistens arm. Plutselig dytter han meg ut av balanse. Trygt fremme vil han bryte håndbak. Mye med Næss er gudskjelov som før. Positivt vinklede tanker, ikke minst.- Hvordan lever du med svekket hukommelse?- Kanskje det beste ved å bli gammel, er at man glemmer. Selv kan jeg jo glede meg mange ganger over ting jeg glemmer og blir fortalt på nytt. Når min kone Kit Fai sier at i morgen skal vi gå ut i skogen, blir jeg glad. Når jeg glemmer det, og hun gjentar det, blir jeg glad på ny.

Leker på kafé.

- Arnes romslighet imponerer meg. Når jeg har en del å gjøre i byen, hender det jeg parkerer ham på kafé med cola og pommes frites. Når jeg kommer tilbake for å hente ham, leker han gjerne med små barn eller flørter med damer, forteller Kit Fai Næss. - Damene skjønner at jeg flørter med humor, poengterer ektemannen.- Hvordan opplever du å være en klok bestefarskikkelse for unge og eldre?- Jeg liker det. Liker å svare på spørsmål. Jeg liker også å si at jeg ikke kan svare på det jeg blir spurt om. Fortelle at vi gjerne skulle vite det, men at vi ikke vet det.- Svein Sundbø, som har skrevet bibliografien din, mener at du med din briljante hjerne og intellektuelle nysgjerrighet kunne blitt professor i nær sagt hvilket som helst fagfelt?

Brede interesser.

- Jeg er interessert i svært mange ting, noe helt annet er å bli lærer i dette. Jeg er glad for hva jeg kan, men overdriver ikke hva jeg kan. Jeg liker å spørre andre og snakke med folk som kan fryktelig mye om ting jeg ikke kan.- Mens dine jevnaldrende i gutteårene slukte Donald Duck, leste og diskuterte du sosialøkonomi med din eldre bror Erling?- Ja, jeg var tidlig ute. Leste mye sosialøkonomi, men forsto bare halvparten. Jeg skjønte at det var måten å være sammen med min mye eldre bror på.- Hvordan vil du beskrive livet ditt?

Heldiggris.

- Jeg har vært en heldiggris. Heldiggris! Jeg ler hver gang jeg tenker på det ordet. Jeg har gjort mye dumt, men ikke av ondsinnethet.- Og det sier du mens din tredje kone hører det, innskyter ektefellen Kit Fai Næss.- Er du min tredje kone?- Ja, foreløpig, svares det spøkefullt.- Jeg er en heldiggris.

Lekende.

Ekteparet leker mye. Også her ved kafébordet. - Dame, sier Kit Fai, og Arne illuderer dame. - Journalisten må se på himmelen, snu deg rundt. Se så vakre farger. Jeg kunne sitte her og bare se og se. Skyene er så fine og ulike! Det er så mye som gleder meg, små ting, ikke minst.- Føler du at du har noe viktig ugjort i livet?- Det hender jeg tenker på det, men husker ikke hva det i tilfellet er. Jeg skulle ha reist til Grønland sammen med Arne jr. Men han og jeg fikk oppleve en reise blant krokodiller i Australia. Det er jeg glad for. Er ikke krokodille et flott navn? - Noen vanskelige tanker som opptar deg i livets aftenrøde?

Selvoppgjør.

- Ja, tanker rundt egosentrisme. Jeg skulle ha tenkt på venner, ikke på meg selv. Det beklager jeg. Jeg er virkelig opptatt av hvordan jeg har vært som menneske. Jeg har hatt så mange muligheter til å gjøre noe virkelig bra og storsinnet. Jeg tar et selvoppgjør nå når slutten av livet nærmer seg. Det hadde vært moro å bli 100, bare fem år til. Om jeg kan velge, blir jeg 100, sier Næss.