Barnas virkelighet er sjelden tema i norske aviser

Oppdraget var å avdekke hvordan og hvor ofte norske medier omtaler barn. Resultatet var nedslående.

- Barn er ikke et veldig viktig innslag i nyhetsbildet. Den daglige dekningen som omhandler barn, ligger på mellom 5 - 10 prosent, sier nordisk analysesjef Kristina Nilsen hos Retriever.

Barn brukes også sjelden eller aldri som kilder i mediene. Kun i 4,3 prosent av medieomtale som gjelder dem selv, kommer barn til ordet. Mye av årsaken til dette er et punkt i pressens egen Vær Varsom-plakat, som sier at det er god presseskikk å ta hensyn til hvilke konsekvenser medieomtalen kan få for barnet.

Bør bli hørt

- Barn blir ikke hørt. Selv om det er verre å få intervjuet barn i dag enn tidligere på grunn av pressens egne retningslinjer, så trenger ikke det ene utelukke det andre. Det er selvsagt ikke alle saker hvor barn kan være kilder, eksempelvis i en pedofili sak. Men i andre sammenhenger er det fullt mulig at barn kan bli hørt, og det er også viktig at barn får komme til uttrykk, sier Nilsen.

Undersøkelsen viser at barn svært sjelden får komme til orde i oppslag som handler om barn eller temaer relatert til barn. Aller minst er dette tilfelle i oppslag som handler om politiske tiltak rettet mot dem selv. Innenfor kulturfeltet brukes barn som kilde i ti prosent av de aktuelle oppslagene.

- Innen kultursektoren handler det gjerne om et møte med barn som har spilt teater eller vært på en eller annen kulturaktivitet, sier Nilsen.

Enda verre er det i utenriksstoffet. Der kommer barn til ordet i under to prosent av oppslagene som omhandler dem. Barn er derimot oftest kilde i leserinnlegg, som eksempelvis Si: D i Aftenposten, og annet innsendt stoff. Miljøsektoren er den delen av journalistikken hvor barn oftest blir brukt som kilder. Når sikkerhet er tema, blir barn sitert i kun ett av i alt åtte medieoppslag.

Overgrep

Undersøkelsen viser samtidig at av i alt 1085 oppslag som omhandler barn, handler 41 prosent av disse om et negativt sakskompleks. Da er det oftest kriminalitet mot barn som har flest oppslag, som blant annet overgrep og barnepornografi.

I 26 prosent oppslagene er barnet et offer, da gjerne innen områdene helse, kriminalitet, ulykker, levevilkår, krig og konflikter. I kun fire av de i alt 283 oppslagene der barn blir omtalt som ofre, kommer barna selv til orde. To av disse dreide seg om en jente i India som nektet å være barnebrud.

Mobbing, derimot, vies liten redaksjonell plass, viser undersøkelsen.

Begrenset

- Det er et veldig begrenset medietilbud for barn i Norge i dag. Når barn leser de avisene som finnes, blir de presentert for et bilde hvor de selv fremstilles som et offer. Når de leser om barn i andre land, sitter de igjen med et inntrykk av at barn i andre land har det veldig vondt. Derfor er det viktig å kunne diskutere hva slags inntrykk pressen skal gi av barn, sier analysesjefen i Retriever. Hun synes derfor norsk presse bør bestrebe seg på å bli flinkere til å la barn komme til orde.

- Hittil er det bare NRK Super som har hatt et eget til bud for barn. Nå kommer Aftenposten med egen barneavis, og det synes jeg er veldig viktig. Det er en pågående diskusjon i mediene om å presentere flere kilder, for å speile befolkningen. Jeg synes ikke mediene er kommet langt nok her nå det gjelder barn, sier hun.

Mest lokalt

Ikke overraskende kommer barn oftere til orde i saker som handler om barn i lokalaviser.