Bente Erichsen direktør for Nobels fredssenter

I går morges informerte Bente Erichsen sine kolleger i Riksteatret om at hun fra april neste år ikke lenger vil være sjefen deres. Da går hun over i stillingen som direktør for Nobels fredssenter. - Jeg hadde uansett bare to år igjen av kontrakten med Riksteateret, og var klar over at jeg måtte finne en ny jobb snart. Dette er jo en enestående sjanse for meg.I løpet av de fire dagene som har gått siden Erichsen fikk vite at hun får jobben, har hun ikke rukket å komme med konkrete planer for hvordan hun skal sette sitt preg på fredssenteret.

- Et møtested

- Jeg har egentlig bedt om en lesepause. Men jeg kan si så mye som at fredssenteret skal bli et møtested, hvor man kan finne informasjon om krig, fred og konfliktløsning. Det skal bli veldig spennende å gi disse begrepene et kunstnerisk og engasjerende uttrykk. En prosjektgruppe har ansvaret for senteret frem til åpningen 11. juni neste år. Det er også denne prosjektgruppen som står for senterets første utstillinger. Erichsen vil dermed få en "buffersone" på omtrent et halvt år, før hun og resten av den permanente staben for fullt tar over ledelsen. Når hun tiltrer i april, vil hennes første oppgave være å bygge opp denne staben.- Det er et stort privilegium å få velge sine medarbeidere selv. Fredssenterets faglige kompetanse skal ligge i skjæringspunktet mellom kultur, politikk, historie og fredsbegrepet. Jeg har en usvikelig tro på at nordmenn duger, og vil primært rekruttere medarbeidere herfra. Men samtidig skal vi selvsagt ha et bredt internasjonalt kontaktnett.

- En naturlig fortsettelse

- Du har tidligere jobbet i nærkontakt med utøvende kunstnere, enten som filmprodusent og -regissør eller som teatersjef. Tror du det vil bli et savn?- Jeg har hele tiden vært i nærheten av kunsten, ja, men jeg har samtidig også hele tiden jobbet organisatorisk og administrativt for at det kunstneriske skal ha best mulige vilkår, at det skal kunne presenteres på best mulig måte til best mulig pris. Slik sett er denne jobben en naturlig fortsettelse av det jeg tidligere har jobbet med. Jeg er jo blitt en eldre dame, og da er det greit å kunne gjøre én siste ting før man legger inn årene. Å gå fra Riksteatret til et annet teater, for eksempel, hadde jeg ikke sett på som like interessant.