Danskene omfavner norsk film

Les anmeldelsen: Et svært sterkt skuespillerløft

Den siste tiden har det vært en stadig økende interesse for norsk film i Danmark, og besøkstallene har vært høyere enn noen gang før. Tidligere i år gjorde Morten Tyldums Hodejegerne rent bord og ble tidenes største norske publikumsuksess i Danmark med over 194.000 solgte billetter.

Denne uken hadde Joachim Triers Oslo 31. August dansk premiere og ble mottat med udelt begeistring av kritikerne. Danske aviser omtaler filmen som ”knallsterk” og ”mesterlig ”. Jyllandsposten gir filmen terningkast seks.

- Gledelig

- Det er gledelig at vi nå ser en forandring, etter at norsk film i mange år har hatt en dårlig standing i Danmark, sier filmanmelder i Aftenposten Kjetil Lismoen.

- Den siste tidens suksessfilmer har utvilsomt vært med på å forandre danskenes forhold til norsk film, sier han, og mener norsk film er bedre nå enn på lenge.

- For øyeblikket synes jeg ikke vi står tilbake for verken svenskene eller danskene.  Kvalitetsmessig er vi absolutt likestilt.

Sammenlikner med Danmark

I forbindelse med premieren på Triers film omtaler danske Politiken i rosende ordelag den nye norske filmbølgen, også kalt ”the Norwave”, og mener at Norge endelig har greid å frigjøre seg fra rollen som den misunnelige lillebroren i skandinavisk film.

- For ikke lenge siden rimet norsk film på dorsk film. Men det har de siste årenes norske filmbølge snudd opp ned på, skriver avisen. Politiken peker på den politiske satsingen som en årsak til suksessen, og sammenligner filmløftet med den eksplosjonen dansk film opplevde på 1990-tallet.

Lismoen tror likevel det vil ta tid før norsk film får den samme posisjonen svensk og dansk film lenge har hatt.-Selv om vi er gode nå, forandrer ting seg fort, og det er ennå et stykke igjen til den statusen dansk og svensk film har internasjonalt, sier han, og vil heller ikke sammenligne ”the Norwave” med den suksessen Danmark har oppnådd de to siste tiårene.

- Viktig

- Jeg tror det politiske filmløftet i Norge har vært viktig, men vi er jo ennå ikke nærheten av det danskene har fått til, sier Lismoen.

Dogmerevolusjonen på nittitallet var et sammensatt resultat av en genial markedsføring, tilgang på noen unike talenter og litt flaks ved at man traff noe i tiden, en rå nerve i populærkulturen. Danskene er frekkere enn oss når det kommer til kommersiell markedsføring, og vi mangler også noe av danskenes freidighet og opportunisme, sier han, og mener norske filmskapere må tørre å være mer kontroversielle.

- For at vi skal hevde oss enda tydeligere internasjonalt, må norsk film tørre å skille seg ut, og ikke være redd for å provosere og skape kontrovers. Kort sag, vi må ta enda større sjanser.

Denne måneden arrangerer det danske Cinemateket en norsk filmkavalkade med visninger av filmene O’Horten, Upperdog, Engelen, og Tatt av kvinnen. I desember har Anne Sewitskys Sykt lykkelig dansk premiere.