• Skuespiller Jorunn Kjellsby (t.v.), regissør Hans Petter Moland og støttevinnerprodusentene Finn Gjerdrum og Stein B. Kvae i Berlin i forbindelse med premieren på En ganske snill mann.

    FOTO: CHRISTIAN CHARISIUS

De får mest filmstøtte i Norge

Produsentene av kinoaktuelle «Tusen ganger god natt», Finn Gjerdrum og Stein B. Kvae, er de ukronte kongene av norsk filmstøtte.

Med 168,7 millioner kroner i offentlig støtte de fem siste årene troner produsentduoen i Paradox på toppen av listen Aftenposten presenterer i dag.

Aftenpostens kartlegging viser at de fem øverste produsentselskapene på rankingen av all filmstøtte til kinofilm i perioden 2009 til og med 2013 tar 44,1 prosent av totalen.

De ti øverste sikrer seg 67,9 prosent, godt og vel to tredjedeler.

I Norge finnes det over 100 produksjonsselskaper for film. Ifølge Produsentforeningens generalsekretær Leif Holst Jensen driver rundt 30 av disse med produksjon av spillefilm.

- Er det et problem at støtten som deles ut, er så sterkt sentrert om et lite miljø?

- Nei. Det er positivt at noen av produksjonsmiljøene har styrket seg og lager flere spillefilmer årlig. Det er viktig å understreke at det skjer med et mangfold av manusforfattere og regissører, i veldig ulike sjanger. Dessuten er listen dere har laget, en indikasjon på at dette er de miljøene som er flinkest, og som har mulighet til å trekke egenkapital til filmproduksjon, sier Holst Jensen.

En villet politikk

Stine Helgeland, avdelingdirektør for lansering i Norsk Filminstitutt, sier dette er resultatet av en villet politikk.

Aftenposten har kartlagt hvilke miljøer som har fått nær 1,5 milliarder kroner i offentlig pengestøtte til å lage kinofilm. de siste fem årene.

FOTO: Aftenposten

- Det har vært et uttalt mål for norsk filmpolitikk siden 2007 at vi skal styrke produksjonsmiljøene og øke talentutviklingen. Begrunnelsen er at sterke produksjonsselskaper med flere produsenter og regissører sikrer kontinuitet og kvalitet, og kan profesjonalisere alle ledd slik at de kan tiltrekke seg og ta vare på talenter, privat kapital og publikum, sier hun.

Helgeland legger til at målet har vært å ha en debutantandel på 30-35 prosent.

11 filmprosjekter

Vinnerduoen Gjerdrum og Kvae, som driver selskapet Paradox, har fått penger til 11 filmprosjekter i perioden. Tre Knerten-filmer, Mormor og de åtte ungene og Hisham Zamans kritikerroste og prisvinnende Før snøen faller forklarer mye av pengesuksessen. Men midt oppe i dette sto Paradox også bak to av filmene som har gått absolutt svakest i femårsperioden: Pax og Rottenetter.

- Hva betyr det for dere at dere topper listen over landets mest suksessfulle produsenter?

- Det betyr ikke så mye. Et filmproduksjonsselskap er aldri særlig bedre enn den siste filmen. Akkurat nå heter den Tusen ganger god natt, en film vi er veldig stolte av, sier produsent Stein B. Kvae.

Kvinneprodusent på vei opp

Maipo-produsent Synnøve Hørsdal er god nummer to på listen over enkeltprodusenter, med nær 120 millioner kroner i støtte. Og med en rekke prosjekter underveis, for eksempel premièreplaner de to-tre neste årene, har taksameteret så vidt startet for 44-åringen.

Hun vil nemlig kunne plusse på kraftige ekstrainntekter i form av etterhåndsstøtte etter hvert som billettsalget på hennes kommende og allerede støttefinansierte filmer som Solan og Ludvig – Jul i Flåklypa, Liv Ullmanns Miss Julie og Jo Nesbø-baserte Doktor Proktors prompepulver starter.

Les også

Denne filmen fikk 4228 kr. støtte per solgte kinobillett

En av de «kleineste i norsk filmhistorie», skrev anmelderne. Se hele listen over filmene som har mottat mest støtte pr. billett.

Hørsdal har også ytterligere en Flåklypa-film på gang sammen med regissør Rasmus A. Sivertsen, og filmen Hjemlengsel av det prisbelønte regitalentet Anne Sewitsky. Disse kommer i henholdsvis 2015 og 2016.

Flere produsenter Aftenposten har snakket med, er opptatt av at støtteratingen kun viser et lite bilde av hva som skjer i Film-Norge, og det påpekes at de mest suksessfulle produsentene også har vært de mest suksessfulle til å få private investorer til å bli med på å lage film.

180 millioner i egenkapital

- Hvor mye vil dere anslå at dere har reist av egen kapital til filmproduksjon i denne perioden, i tillegg til de 168,7 millionene som er filmstøtte?

- Som produsenter har vi ansvar for å finne både privat kapital og annen europeisk støtte til våre prosjekter. Til disse prosjektene har vi reist privat kapital rundt 180 millioner kroner. Altså mer enn den samlede filmstøtten, sier Kvae i Paradox.

Omkring 15 prosent av dette har vært selskapets egne penger eller kreditter, påpeker han.

Vanskeligere tider

- Er det blitt lettere å være norsk filmprodusent nå sammenlignet med for fem–ti år siden?

- Det oppleves ikke slik. De siste fem til ti årene har DVD-salget droppet fullstendig, og de nye støtteordningene har fjernet 30 prosent av oppsiden ved en publikumssuksess. Dette har gjort det enda vanskeligere for filmprodusentene å bygge opp kapital enn tidligere, sier Kvae.

Roser pakkestøtte

Han er likevel glad over den nye ordningen med pakkestøtte, som Tusen ganger god natt er produsert under. Regissør Erik Poppe har sammen med produsentduoen fått garanti fra Norsk filminstitutt på finansiering av to spillefilmer og opsjon på mulighetene til å lage en tredje.

- Dette har skapt mer langsiktighet og rom for internasjonalisering enn tidligere. Men min største skrekk er at forvaltningen og ny politisk ledelse nå endrer mye igjen. Bransjen trenger aller mest forutsigbare og oversiktlige rammer og bedre tilgang på banklån, sier han.

Selskapstoppen

Dette er listen over de 20 produsentselskapene som har fått inn mest filmstøtte i femårsperioden:

ProduksjonsselskapSumFilmer
Paradox16873209011
4 ½14005294912
Motlys12907139011
Maipo11994962712
Cinenord10337940113
Friland830225245
Nordisk Film749892883
Filmkameratene715548065
Storm Rosenberg654890003
Fantefilm611012875
Tappeluft Pictures331233456
Alligator Film318938382
Cinenord290289135
BulBulFilm261862022
Tordenfilm259324323
Contact Film247696071
SF Norge246558292
Moskus Film245625001
Speranza Film240760473
Neofilm222579402

 

Produsenttoppen

Dette er listen over de 20 produsentene som har fått inn mest filmstøtte i femårsperioden:

ProdusentSumFilmer
Finn Gjerdrum og Stein B. Kvae16873209011
Synnøve Hørsdal11994962712
Sigve Endresen (delvis med Brede Hovland)977288908
Karin Julsrud960724369
Silje Hopland Eik og Tanya Badendyck8775048812
John M. Jacobsen og Sveinung Golimo715548065
Christian Fredrik Martin711187953
Yngve Sæther658492346
Jørgen Storm Rosenberg og Lasse Greve Alsos654890003
Martin Sundland611012875
Aage Aaberge582784283
Asle Vatn556056873
Cornelia Boysen (sammen med S. Hørsdal)542500004
Are Heidenstrøm (sammen med M. Sundland)393083133
Roy Anderson389688002
Jan Aksel Angeltveit318938382
Terje Strømstad317250775
Bent Hamer261862022
Eric Vogel259324323
Jan Erik Langøen245625001

Les også

Siste fra Kultur

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.

Opp to plasser

  • Paradox topper oversikten over produksjonsselskapene som har fått mest filmstøtte.
  • Da Aftenposten laget en tilsvarende undersøkelse på filmstøtte i perioden 2001 til mai 2009, toppet Nordisk Film (224,9 millioner kroner), foran Maipo (139,4 millioner) og Paradox (130,6 millioner).
  • Nordisk Film har i vår nye undersøkelse falt ned på syvendeplass. Årsaken er at selskapet nå har kuttet ut mesteparten av spillefilmproduksjonen etter omleggingen av støttesystemet for barnefilm.

Nær 1,5 milliarder i filmstøtte

  • Aftenposten har kartlagt hvilke miljøer som har fått nær 1,5 milliarder kroner i offentlig pengestøtte til å lage kinofilm. Filmene som er med i utvalget, har enten hatt première eller visninger i perioden 1. januar 2009 og frem til i dag, eller kommer ut på markedet i løpet av de to-tre neste årene.
  • Tallene Aftenposten presenterer i dag, inneholder både utviklingsstøtte, forhåndstilskudd til produksjonsstøtte, billettstøtte etter de gamle reglene som gjaldt til 2010 og den nye etterhåndsstøtten, basert på inntekter fra kinobilletter, DVD-er og videresalg i distribusjonsrettigheter over en treårsperiode.
  • Dessuten er annen offentlig støtte fra regionale filmfond og filmsentre samt fylkeskommunene med i beregningene.

Flere bilder

Siste nytt