Den røde capsen, jakken og måten han spiller gitar på.

Jo da, det virker kjent.

Og rockegitarist Petter Baarli (øverst til høyre) er en av flere som innrømmer å ha stjålet fra sjangre og legender for å skape sin egen stil. Keith Rcihard, Johnny Thunder, og ikke minst Chuck Berry, er noen av dem.

— Faren min hørte mye på Chuck Berry. For meg kom han litt senere. Musikken var litt for vanlig, litt for snill da jeg var yngre og styrt av punken. Etter hvert er Chuck Berry årsaken til at så mange spiller den type musikk som jeg gjør. I dag er han min Buddha, min gud, sier Baarli, kjent fra Backstreet Girls, Jokkes tributeband Valentourettes og musikalsuksessen Verdiløse menn.

Ingen tvil om at Petter Baarli (øverst til høyre) ligner på sine forbilder: Brian James, gitarist i Damned (øverst t.v.), Keith Richards, gitarist i Rolling Stones og Johnny Thunders, gitarist i bl.a. New York Dolls. Bildene er fra utstillingen Arrestert - innhentet av fortiden?
Fra utstillingen

På Popsenteret i Oslo blir fem imagesterke artister "forhørt" om sin stil i en utstilling som åpner 10. april. De blir intervjuet på video om behovet for tilhørighet, men også behovet for å skille seg ut og om hvorfor de har stjålet fra sine idoler.Ta Erlend Hjelvik, vokalist i metallbandet Kvelertak.

Han har klare likhetstrekk med tidligere vokalist i Turboneger "Hank von Helvete", Hans-Erik Dyvik Husby. Å se konsertbilder av de to er som å treffe på tvillingbrødre. Bar overkropp. Tatoveringer med dødninghoder.

— Jeg var utrolig fan av Turboneger og de første platene deres, sier han i videoen på utstillingen.

Hyller fortiden

Mariann Rosa er så fan av David Bowie at hun malte seg i ansiktet på samme måte som forbildet på platecoveret Alladin Sane (1973). Bildene er fra utstillingen Arrestert - innhentet av fortiden?
Fra utstillingen

Artistene stjeler også bevisst ved å vise sin tilknytning til fortiden. Mariann Rosa, tidligere vokalist i Surferosa, har et umulig ønske, men likevel:

— Jeg skulle ønske jeg var født minst 30 år tidligere, bare for å oppleve David Bowie. Han kunne vært faren min, slik vi ligner på noen bilder, sier hun.

Og tenker tilbake på da hun malte seg i ansiktet på samme måte som Bowie på platecoveret Aladdin Sane.

Stella Mwangi studerte musikkvideoer på musikkanalen MTV. Rapperen Lady Rage og sangeren Missy Elliot var to av dem.

Kult med caps. To av bildene er av Missy Elliot (nr.1 og 4), mens Stella Mwangi er på de to andre bildene. Bildene er fra utstillingen Arrestert - innhentet av fortiden?
Fra utstillingen

— Det jeg lærte var ikke nødvendig hva de gikk i, men hvordan de var påkledd, hvordan de gikk kledd, sier Mwangi, som i dag har lagt "Haba Haba"-låten fra Melodi Grand Prix bak seg og klippet håret kort som idolen Angélique Kidjo.Vidar Busk bodde i Norge frem til han var 15 år, så flyttet han til USA. Han hadde studert gitarist Jimi Hendrix til fingerspissene, men fikk mulighet til å spille i bandet Rock Bottom & The Cutaways. Busk ble etter hvert flyttet enda lenger frem på scenen, ikke bare som gitarist, men også som vokalist. Og da ble lyst naturlig hår farget til tjæresvart 50-talls sleik tilført brylkrem.

Må se tilbake

Knut Schreiner, gitarist i Turboneger og skribent, mener det gir liten mening å snakke om artistimage som en sosial kraft i 2014.

— Det er vanskelig å få øye på artister med like stor betydning som Bowie, Madonna og Prince. Selv om Lady Gaga får mye oppmerksomhet i perioder, blir hun fort glemt i kakofonien. Det er naturlig at artistimage i pop og rock er noe museene tar for seg nå, mener Schreiner.

Og fortsetter:

— I dag er image gjerne gjenbruk og overdrivelse av motiver og klisjeer fra musikkhistorien. Men det virker som om alle er fornøyde med det, da det å kommunisere tydelig er blitt en viktig kulturell verdi.

— Hva er et vellykket image?

— Jeg synes et godt image er noe som både artisten og publikum tar på alvor og som påvirker motebildet. Artisten fremviser autentisitet samtidig som han eller hun forstår seg selv som underholder. Gode eksempler på dette i Norge i nyere tid er Lise Karlsnes i perioden rundt debutplaten til Briskeby, John Olav Nilsen og rockebandet Silver for ti-tolv år siden.

Utseende treffer

Du husker den sommeren i ungdomstiden fortsatt når du hører akkurat den låta. Og hvem du var på konsert sammen med da akkurat det bandet plutselig spilles på radio. Eller hva du hadde på deg, hvor du hadde kjøpt T-skjorten eller de svarte converse-skoene.

Alt som formet deg.

— Utseendet er en av de viktigste kommunikasjonskanalene vi har som mennesker. Hvordan vi ser ut forteller noe om hvem vi er og hvor vi hører hjemme. Klærne og pynten vi dekorerer oss med blir også tolket slik av andre. Vi viser hva som finnes i oss med hva vi tar på, mener journalist Mari Grinde Arntzen.

Hun har studert blant annet sosialantropologi og har de siste årene skrevet om mote og visuell kultur.

Grinde Arntzen mener påkledningen avslører to behov i oss – som konkurrerer med hverandre.

— Vi er unike, og det vil vi vise verden ved å skille oss ut. Men vi er også flokkdyr og vil tilhøre en gruppe i samfunnet. Det uttrykker vi ved å kopiere hverandre, sier hun.

Slik oppstår forskjellige klesuttrykk – som teddy boys, hippie, punk og metall.

— Den eneste forskjellen på vanlige folk og artister, er at artistene i populærkulturen skiller seg mer ut enn normalen. Det har de lov til, og det må de gjøre for å bli sett.

Ligner mer på de unge

Kunstnerisk leder på Popsenteret i Oslo, Paal Ritter Schjerven, mener dagens ungdom er mindre tydelige på hvem de skal være.

— Musikken har blandet seg i mye større grad. I dag går mye av musikken tilbake til flere av sjangrene og epokene fra populærmusikkhistorien: 60-, 70-, 80 og 90-tallets musikk får ny drakt i mange unge band i dag både innen rock, pop, elekronica og dance. Men det har også skjedd noe med foreldregenerasjonen. Snart går vi helt likt kledd som datteren eller sønnen vår - selv om faktisk mye er hentet fra vår ungdom, sier Paal Ritter Schjerven.

— Det er bare å se her, sier han.

Han lener seg tilbake i stolen, løfter høyre fot opp på bordet og viser frem en converse-sko.