I dag er det 200 år siden den franske politiske tenker Alexis de Tocqueville ble født, inn i en høyaristokratisk familie med slott i nærheten av Cherbourg i Normandie.
Som ung jurist, i en alder av 26, reiste han til USA, og ingen andre har bidratt så grundig til forståelsen av det da unge amerikanske demokrati, som han beskrev i detalj og analyserte. "Demokratiet i Amerika" ble en stor suksess, og er regnet som et av samfunnsvitenskapenes hovedverk.
Tvisyn.
- Tocqueville er en fascinerende tenker, og en tvisynets mester, sier filosof Henrik Syse entusiastisk. - Han kombinerer en konservativ livsholdning med klare liberale idealer, og det er ingen som har gjort det på en så elegant og krystallklar måte, mener den norske forskeren og moralfilosofen.Syse, som deler tiden mellom forskning i PRIO, det tverrfaglige etikkprogrammet ved Universitetet i Oslo og også et engasjement i Norges Bank, hadde for noen år siden stor glede av å sette opp deler av Tocquevilles hovedverk til et hovedfagskurs om amerikansk demokrati ved Institutt for statsvitenskap. Nå har han arbeidet med hans verker på nytt.- Tocqueville er vanskelig å sette i bås, for han er både sosiolog, politisk filosof, statsviter og moralfilosof, påpeker han.
Sivile samfunn.
Syse kan ikke nok få rost både hovedverket "Demokratiet i Amerika" og også hans andre storverk, "Revolusjonen og det gamle regime".- Han hadde helt grunnleggende liberale idealer. Friheten, først og fremst, som skal sikre enkeltmenneskets verdighet. Han understreker også nødvendige modererende krefter i det sivile samfunn, kraftfelt mellom stat og individ. Som blant annet uavhengige og aktive kirker, dette er grunnleggende i hans skrifter, påpeker Syse.- Han var en demokratiets sanne venn, men derfor også dets kritiker.Tocqueville så nemlig også, som han stadig kommer tilbake til i sin analyse av det unge Amerika, at det egalitære demokrati kan føre med seg utilsiktede konsekvenser.
- Det er naturlig å nevne stikkord som "majoritetens tyranni" og faren for en forflatning av holdninger, av dyder, som er så viktige for samfunnet. Tocqueville frykter dette vulgære, innadvendte og egoistiske i en ny type demokratisk samfunn der velferd og vekst fører til at individet lukker seg inne med sitt eget privatliv og sin materielle velstand.
Verdier.
Syse viser at Tocqueville derfor samtidig peker på enkelte dyder fra det tidligere før-demokratiske samfunn han kom fra, og som var verdifulle: Dette med å ta ansvar, oppmuntring til deltagelsen i samfunnets utvikling.- Han frykter at i dette ukjente nye demokratiet kan vi miste verdier som nettopp bør bidra til å heve et slikt bedre samfunn, en åndelig dimensjon. Han advarer mot at enkeltindividet risikerer å miste noe å strekke seg etter når det bare tenker på økt velstand. Og at de modererende og kloke, ikke minst de eminente i et samfunn, skyr politikken.- Slik er Tocqueville klart en moralfilosof, og slik sett er han også brennende aktuell, både i USA og i Vesten forøvrig, nikker Syse. For denne stillfarende franske aristokraten som ble en overbevist demokrat, legger altså ikke bare vekt på lover og institusjoner, men også på holdninger og væremåter - "les moeurs".
Marx.
- Tocqueville har hatt stor betydning, særlig i USA. Han er i høyeste grad aktuell, og klart på høyde med for eksempel Marx som tenker, mener Syse. - Der Marx' teorier etter mitt syn kommer uheldig ut og har vist seg delvis feilaktige, så har Tocqueville med sitt tvisyn hatt historien på sin side. Både de som kaller seg verdikonservative, men også andre, burde lese ham, synes Henrik Syse.
- Hans verker burde bli pensum på våre universiteter, kanskje deler til og med på videregående skole. For Tocqueville snakker direkte til oss, i dag, om demokratiet i vår hverdag.
Kommentarer