Dessertgenerasjonen slikker sår

"Jeg tror jeg kan være stemmen for min generasjon. Eller ... I alle fall én stemme … For én generasjon."

Sitatet er blitt gjengitt i nærmest samtlige saker som er skrevet om den nye TV-serien Girls. Også i denne.

For frasen oppsummerer de halvhjertede ambisjonene til menneskene som serien portretterer:

Unge, privilegerte, hvite amerikanere på vei ut av college og ut i voksenlivet. De er overutdannede, navlebeskuende og mest opptatt av å iscenesette sin egen tilstedeværelse på Internett. 

Les også

Det enkleste er ikke det beste på TV

Forskere: Derfor er "Borgen" og "Forbrytelsen" så bra.

Det er også symptomene til 24 år gamle Hannah Horwath, hovedpersonen i Girls. Hannah bor i Brooklyn, New York, er ferdig med utdannelsen sin og har brukt tiden etter college til å begynne med et bokprosjekt. Hun har skrevet åtte sider da akademikerforeldrene skrur igjen pengekranen. Et problem oppstår i den ellers trygge tilværelsen. Hannah må tjene penger. Derfor ber hun om lønn i forlaget hvor hun har jobbet gratis, men forlaget sier nei, og Hannah får sparken.  

Det realistiske sex- og singellivet

De tre venninnene hennes, Shoshanna, Marni og Jenna, sliter også på hver sin front. Blant annet med en uønsket jomfrudom, en altfor snill kjæreste og en muligens uønsket graviditet.

For mange kan dette høres påfallende likt HBOs forrige femiserie, Sex og singelliv. Og når Girls produseres for samme kanal, finner sted i samme by, sentreres rundt fire venninner og også handler om kjærlighet og sex, er sammenligningen uunngåelig. 

Men det er få likheter. Jentene i Girls er blekere, humoren er skarpere, og USA er fattigere.

Mens de vellykkede kvinnene i Sex og singelliv ble tatt med på luksuriøse restauranter av enda mer vellykkede menn, må Hannah ta til takke med udugelige Adam, som ikke gjør annet enn å sitte hjemme i bar overkropp. (Ja, Adam er faktisk skjorteløs i alle scenene.)

Og mens romantiske og gjennomkoreograferte sexscener definerer hele Sex og singelliv, har den 26 år gamle regissøren, manusforfatteren og hovedrolleinnehaveren Lena Dunham spesialisert seg på pinlige og ubehagelige sexscener.

- Det er nesten en parodi på hvordan sex er blitt fremstilt på fjernsyn. Hvis sex er makt, står det svært stusslig til med maktposisjonen hos de unge kvinnene som blir presentert i Girls. Det er et originalt og nytt perspektiv, sier Kai Schwind, doktorgradsstipendiat ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo. 

Kvinnene kommer

Dessuten står karakterene i Girls på egne ben, i motsetning til Sex og singellivs Carrie, Miranda, Samantha og Charlotte, som sjelden ser lengre enn til neste date og skokjøp.

- Kvinnene i Sex og singelliv hadde glimt av selvstendighet, men karakterene ble stort sett definert gjennom menn. Det er kanskje noe av det mest spennende med Girls: De presenterer et selvstendig syn på verden. Det er noe nytt, sier Schwind.  

Gry Rustad arbeider med en doktorgrad om TV-serier ved Universitetet i Oslo, og mener det er de utradisjonelle kvinnerollene som gjør Girls interessant.

- Mens menn har fått lov til å være ekle, teite, klønete og usympatiske i humorserier tidligere, har serien en relativt uvanlig representasjon av kvinner, og særlig unge kvinner. Det fremstår som både forfriskende, innovativt og som en del av et feministisk prosjekt, sier Rustad.

Karakterene i Girls er ikke redusert til å være kjæreste, kone eller mor. Noe som er sjelden vare i amerikansk underholdningsindustri.

- Jentene er subjekter i sitt eget liv, noe som var fraværende på serie- og TV-fronten for inntil et par år siden, sier Charlotte Myrbråten, redaktøren i tidsskriftet Fett.

- I Norge har vi sett noe av det samme perspektivet i barne- og ungdomsfilmer, som i Anne Sewitskys Jørgen + Anne = Sant og Jannicke Systad Jacobsens Få meg på, for faen. Også her handler det først og fremst om hva jentene gjør, og det er en større interesse for tankene til de kvinnelige karakterene, sier Myrbråten.

Én stemme for én generasjon

Lena Dunhams evne til å fange sin egen retningsløse, frustrerte og privilegerte generasjon, og attpåtil fra et kvinnelig perspektiv, har gjort Girls til en av de mest omdiskuterte seriene i amerikansk presse.

"Lena Dunham er den nye Woody Allen", "Dette er et banebrytende stykke popkultur" og "Girls representerer et spennende øyeblikk i fjernsynets historie."

Anmelderne konkurrerte om å genierklære den unge serieskaperen, og da Girls hadde première i april, mente amerikanske medier at Dunham kunne være i ferd med å definere en hel æra.

Medieforsker Gry Rustad mener det er flere ting som ikke er spesielt nyskapende ved serien.

- Innenfor komediesjangeren representerer Girls ikke noe nytt. Den er laget i samme ånd som HBOs Curb Your Enthusiasm. Stilen, musikken og ikke minst fokuset på pinlighetshumoren, hvor humoren bygges rundt flaue situasjoner på grunn av karakterenes manglende sosiale antenner og sosial kløning, er veldig lik. På en del områder er seriens hovedperson, Hannah, litt som en kvinnelig og mer kåt versjon av Larry David, sier hun.

Mannen bak jentene

Kai Schwind mener mye av blesten rundt Girls er medieskapt, og at man ikke burde svelge alt rått.

- Både pinlighetshumoren og de ubehagelige sexscenene er blitt skamløst brukt for å forhåndspromotere serien. Men er det virkelig så oppsiktsvekkende? Det er oppsiktsvekkende fordi det er kvinner som bruker denne type virkemidler. Det er morsomt, og det er bra, men det er ikke noe nytt, sier Schwind, som skriver doktorgradsavhandling om humor i TV-serier.

Schwind tror ikke HBOs nysatsing på jentehumor skyldes at kvinnene har fått mer makt i underholdningsindustrien. Han peker heller på Judd Apatow, den ansvarlige produsenten bak Girls. Apatow har tidligere stått bak kassasuksesser som Knocked Up, Bridesmaids og The 40 year old virgin.

Konservative TV-tittere

- Man har ikke vært villig til å satse på lignende serier tidligere. Mye tyder på at det måtte en suksessrik mann som Judd Apatow til for å få HBO til å sparke i gang Girls, sier han.

Og det finnes absolutt ingen garanti for at dagens seere er klare for verden sett gjennom øynene til fire unge jenter. I 2012 er humor med et rendyrket kvinnelig perspektiv fremdeles upløyd mark som TV-underholdning.

- USA er veldig konservativt. Det tar tid å endre TV-seernes vaner. Derfor blir det spennende å se om serien blir adaptert, kjøpt inn hos andre land eller videreutviklet. Det blir også interessant å se an Girls’ mottagelse i USA. Den voldsomme oppmerksomheten kommer jo fra mediene. Men det er foreløpig usikkert om seerne liker serien like godt som anmelderne.