• Andre sesong av Borgen går for tiden på NRK. Tredje sesong er ventet på dansk TV i mars 2013.

    FOTO: DR

Det enkleste er ikke det beste på TV

Derfor er Borgen og Forbrytelsen så bra.

Les også:

Den danske dramaserien Borgen, om det indre liv i de øverste politiske sirkler i Danmark, går for tiden sin seiersgang på NRK - og i flere andre land. Nå er serien nominert til den anerkjente, engelske prisen Bafta i klassen for beste internasjonale serie, sammen med en annen suksess fra DR (Danmarks Radio) Forbrytelsen, sesong 2.

Internasjonal suksess

Forbrytelsen er blitt så populær at det snart kommer bokutgave av serien. Neste sesong på dansk TV kommer til høsten.

FOTO: Tine Harden/DR

Så hva er det danskene gjør riktig? Det har skandinavisk TV-bransje forsøkte å diskutere og kopiere i over et tiår allerede, siden krimserien Mordkommisjonen vant den første av en serie danske Emmy-priser i 2002 og innledet en periode med dansk suverenitet på skjermen, etterfulgt av blant annet Krøniken, Nikolaj og Julie, Ørnen og Livvaktene.

De siste årene har dansk drama styrket sin posisjon ytterligere, ettersom seriene Forbrytelsen og Borgen også har gjort suksess innenfor det engelske språkområdet, både i original, tekstet utgave og som nyinnspillingen The Killing i USA.

I 2010 vant også første sesong av Forbrytelsen Bafta-pris for beste internasjonale serie, foran konkurrenter som MadMen og Glee.

Flere lag

Professor Gunhild Agger ved Institutt for kultur og globale studier ved Aalborg universitet i Danmark har, sammen med førsteamanuensis i medievitenskap Lynge A. Gemzøe, forsket på hvorfor akkurat disse to seriene har slike kvaliteter. I en artikkel i mediebladet Cut skriver de at serienes mange lag er en nøkkel til forstå suksessen.

- Begge seriene opererer i flere lag på en gang. Forbrytelsen forteller en helt elementær spenningshistorie, men det foregår også andre ting man kan leve seg inn i. For eksempel er Danmark en krigførende nasjon, og det blir penslet ut i Forbrytelsen 2, hvor det er moralske spørsmål å ta stilling til, sier Agger til forskningsnettstedet Vitenskap.dk.

Hun mener de mange nivåene med mening skiller DR-serier som Forbrytelsen fra konkurrerende serier som danske TV 2s enklere oppbygde krimserier som Den som dreper.

- Det er en grunnregel i dramaavdelingen at DRs status som rikskringkaster krever at "produksjonene våre – utover "den gode historien" – inneholder et overordnet plott med etiske og sosiale konnotasjoner. Det er altså ikke nok at en jente blir myrdet, og at en kvinne forsøker å oppklare mordet, sier Agger.

Likeledes har Borgen flere lag enn den politiske thrilleren: Familieliv og kjønnsroller er blant temaene som aktualiseres gjennom hovedpersonen, statsminister Birgitte Nyborg.

Enklere sagt enn gjort

- Seriene må ikke være for enkle for å være gode – er det så enkelt, postdoktor Erlend Lavik ved Universitetet i Bergen?

- Skal man forklare hva som gjør serier gode på veldig kort plass, er det relevant å si at de er komplekse. Men det ligger mer bak. Og det er enklere sagt enn gjort å lage komplekse fortellinger med komplekse karakterer, det finnes ingen trylleformel for å lykkes. Jeg tror nok mange serier har hatt lignende ambisjoner, men det skal utføres også, sier forskeren som nylig fikk sin videoanalyse av kritikerroste The Wire spredd verden rundt via sosiale medier.

Les også

Erlend Laviks akademiske analyse tok helt av

Tok for seg TV-serien «The Wire». - Jeg hadde aldri sett for meg at det kom til å bli så stort.

Lavik trekker frem at et kjennetegn ved noen av de mest vellykkede TV-seriene, som MadMen og Sopranos, er at de går bak kulissene i utvalgte, interessante miljøer, og skildrer dem med realisme.

- Samtidig finnes det tematiske klangbunner der man skildrer ting i disse miljøene som nærmest blir metaforer på samfunnet for øvrig. MadMen viser for eksempel hvor viktig det blir å opprettholde en fasade, mens det er tomhet bak, noe reklamebransjen blir en representant for i sin reneste form, illustrerer forskeren.

- Og konklusjonen er at man ikke må undervurdere seerne?

Amerikanske betalkanaler er gjerne mer opptatt av å treffe det riktige, betalingsvillige publikumet enn å nå flest mulig. MadMen har vært AMCs største suksess, og sendes i Norge på Max.

FOTO: TVNorge/AMC

- Det har jo vært en nærliggende konklusjon i mange debatter om de aller mest kritikerroste seriene. Men samtidig er det ikke nødvendigvis slik at de mest kritikerroste seriene får høyest seertall. Serier som The Wire og MadMen går på betalingskanaler og når færre publikummere enn f.eks. C.S.I.

- Slike betalingskanaler trenger å tilby noe som folk virkelig, virkelig vil se, noe de er villige til å betale for. Da handler det ikke nødvendigvis om å nå alle, men om å nå det riktige publikumet: De velutdannede og velstående. Samtidig er DVD blitt en gyllen sekundæreffekt av disse seriene, og man kan forvente at publikum nå ser hver eneste episode av en serie, der man med Derrick måtte ta høyde for at noen gikk glipp av forrige ukes episode, sier Lavik.

Forteller lengre historier

Men der tradisjonelle krimserier har vært episodiske, det vil si at de løser én sak i hver avsluttede episode, har de "nye" TV-seriene utmerket seg ved å fortelle historier som går over hele sesonger.

- I episodiske serier nullstilles karakterene til neste fredag. I serier som Forbrytelsen kan karakteren utvikle seg og opparbeide seg ballast gjennom flere episoder. Det er en fortellerform som gjør det mulig å gi karakterene større dybde, sier Lavik.

- Har norsk TV-drama hengt med på denne trenden?

Dag (Atle Antonsen) på TV 2 er ingen enkel mann å forstå seg på. Godt for seerne, ifølge forskningen.

FOTO: TV 2

- Uten å ha oversikt over all empirien, tror jeg norsk TV har tatt noen skritt i riktig retning. Dag er for eksempel en langt mer interessant komiserie enn det vi har vært vant til. Den blander komikk med mørkere elementer og inviterer til ettertanke, ikke bare latterbrøl, sier Lavik, og fortsetter:

- Men vi mangler jo et lokomotiv, slik danskene har fått til i utlandet. Vi har sett det samme på filmfeltet med Lars von Trier tidligere: Hvis man først får gjennomslag med noe, enten kommersielt eller blant kritikere, følger det gjerne en del i kjølvannet av dette.

 

HBO stoler på historien

Sammenhengen mellom kvalitet og kompleksitet ble også understreket da TV-drama var tema under Nordiske Mediedager i Bergen i dag.

Serier som The Wire krever kanskje at du ser et par-tre episoder, uten å spille Wordfeud på mobilen samtidig, før du skjønner greia. Ifølge Simon Sutton, sjef for distribusjon og internasjonalt salg i HBO, lager de sine kritikerroste og prisbelønnede dramaserier med utgangspunkt i at de selv vet best hva som er kvalitet, istedenfor å sikte mot "minste felles multiplum"-publikumet.

Ifølge Sutton vil et Hollywood-studio typisk kalkulere inn hvor mye en film kan tjene inn på å f.eks. bytte skuespillere eller setting, basert på grundige markedsundersøkelser, mens HBO har lært å sette historien først og stole på at den bærer.

Og det har de lært den harde veien, rapporterer Rushprint fra Bergen: Da HBO takket nei til MadMen, som siden er blitt AMCs mest suksessrike dramaserie, var det fordi de ikke så det som sannsynlig at serien ville nå 15 millioner seere.

Etterpå er hovedspørsmålet ikke hvor mange seere man tror noe vil få, men heller dette: "Is it an excellent story?".

 

 

Les også

Siste fra Kultur

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.

Siste nytt