Det er ikke alt man kan gjøre på Slottet

I dag lanserte dronning Sonja boken Kongens hus – Alle kongeparets hjem, skrevet i samarbeid med Thomas Thiis-Evensen, professor i arkitekturhistorie, og Ole Rikard Høisæther, forlagssjef hos Orfeus.

Privilegert

Dronningen sa hun føler seg heldig og privilegert som får leve i de tolv ulike hjemmene kongeparet rår over, inkludert Kongeskipet og Kongevognen.

Kongeparets bygninger og hjem er satt i stand gjennom en rekke, omfattende rehabiliteringsprosjekter de to tiårene siden kroningen for 21 år siden. Den gang var det på høy tid med rehabilitering, men ingen helhetlige planer eksisterte for arbeidet som ventet.

 I gamle dager var man voksen når man var 21 år. Vi har ”vokst opp” med disse husene, og det er pussig og eiendommelig hvordan man blir glad i dem. De var kanskje ikke helt i den forfatning man kunne ønske, vi måtte få disse nydelige husene til å skinne igjen. Dette er kulturhistorie vi må ta vare på, sier dronning Sonja.

Oppgraderingen har ikke bare gått på estetiske utbedringer, men også høyst nødvendige moderniseringer av røropplegg, elektriske installasjoner og sanitæranlegg. For øvrig har de lent seg mot faglige råd hele veien, heller enn å prioritere egen smak i arbeidet med restaurering og oppgradering, røpet dronningen på dagens boklansering.

Sjel i hvert hus

Dronning Sonja sier hvert eneste hus har sjel og atmosfære, og at det er lett å gå rundt og forestille seg tidligere tiders kongelige i disse omgivelsene.

- Husene er klenodier! Kongen og jeg synes det er hyggelig å kunne ”invitere inn” gjennom denne boken. Det har ingen hensikt at kongen og jeg skal sitte der alene, dersom vi ikke kan dele, fastslår dronningen.

Hjemme føler hun seg alle steder, men blant favorittene er Bygdø Kongsgård.

- Der er det meget lyst og vennlig. Stedet har en lett, sommerlig og nydelig atmosfære. Man kan gå barbeint og kjenne varmen fra tregulvene, og sitte på trappen med en kopp kaffe om morgenen. Det kan man ikke på Slottet, sa dronningen med et smil.

Kongen har øye for farger

Selv om mye av arbeidet med de mange restaurerings- og rehabiliteringsprosjektene har vært hennes ansvar, røpet dronningen at også kongen var aktivt involvert i beslutningene.

- Han er veldig god med farger, og har et godt øye. Så kongen er absolutt med hele veien, fastslo dronningen.

Informasjonssjef Marianne Hagen ved Det kongelige hoff sier hun ikke kan opplyse tall for hva oppussingsprosjektene totalt har kommet på.

- Dette er ikke en debattbok, men en bok som presenterer nasjonale kulturskatter, sier Hagen.

- Hvordan har rehabiliteringen vært finansiert?

- Noe har vært finansiert gjennom egne prosjekter over statsbudsjettet, som det siste prosjektet, rehabiliteringen av slottstaket, og det nest siste, Oscarshall, som sto klart i 2009. For øvrig er det en kombinasjon av særskilte bevilgninger og egne midler, opplyser Hagen.

Kongeparets apanasje, i 2012 på 9,6 millioner kroner, skal i tillegg til personlige utgifter også dekke ordinær drift og vedlikehold av private eiendommer. Ved større rehabiliteringsprosjekter har det imidlertid vært behov for egne bevilgninger over statsbudsjettet, til dels fordi forfallet var kommet langt i flere bygninger.

Slottet, som er en statlig bygning, ble rehabilitert for i overkant av 300 millioner kroner frem mot 1999. For øyeblikket pågår rehabiliteringen av taket på Det Kongelige Slott, som bevilges som eget prosjekt over statsbudsjettet med en kostnadsramme på 117,7 millioner kroner. Med det er rehabilitering av selve slottsbygningen ferdigstilt, mens oppgradering av slottsparken ennå gjenstår.

Restaureringen av Bygdø Kongsgård, ferdigstilt i 2007, hadde en økonomisk ramme på 178 millioner kroner, opplyser Statsbygg i sin sluttrapport.