Digitale lærebøker i vinden

Så ulike debattanter som professor Rune Slagstad og Dagbladets kommentator Andreas Wiese har i det siste tatt til orde for å fjerne den stadig mer dominerende PC-en fra norske klasserom. Den mye omtalte PISA-undersøkelsen, der norske elever har gjort det dårligere de siste årene, sees av kritikerne som bevis på at norsk skole er på ville veier. Når elever bruker timene til å spille eller surfe på nett, kan det være en av grunnene til at de ikke presterer.Samtidig har både departementet og mange lærere påpekt at de digitale læremidlene fra forlagene, som faktisk gjør det mulig å bruke PC-ene mer pedagogisk enn MSN og Facebook, har vært altfor få og for dårlige.

Felles løsning.

For to måneder siden lanserte alle de store skolebokforlagene sin felles løsning, kalt Diglib.no. Denne portalen er ment å gi lærere en mulighet til enkelt å ta i bruk de nyeste digitale læremidlene. Tilbudet er allerede omfattende. Målet er at det til høsten skal finnes et digitalt tilbud i nærmest alle fag på alle trinn, i både grunnskolen og videregående.11 000- 12 000 klasser har allerede tatt Diglib i bruk i klasserommet. - Diglib har jo ikke vært åpen veldig lenge, men bruken har vært enorm. Etterspørselen etter digitale læremidler er tydeligvis stor, sier forlagsdirektør Paul Hedlund i Gyldendal Undervisning, et av forlagene som har satset mest på digitale læremidler. Hedlund har nå 17 medarbeidere som bare jobber med dette. Mange av forlagene har startet med nettsteder som gratis supplement til papirbøkene. De skal friste lærerne til å velge akkurat deres bokverk. Noen tilbyr også rene digitale alternativer til bøkene. Foreløpig er alt på Diglib gratis, men til høsten begynner forlagene å ta betalt. Nå klør de seg i hodet for å finne ut hvordan tjenestene skal prises. Utvikling av digitale læremidler kan være svært kostbart, men i motsetning til tradisjonelle skolebøker blir distribusjonskostnadene langt lavere og store "opplag" koster nesten ikke mer enn å produsere første eksemplar.

Konkurranse.

- Vi må nok legge oss på priser som på ingen måte kan dekke inn kostnadene våre første år i salg. Da ville jo prisene blitt skyhøye. Vi kommer trolig til å benytte flåtelisensavtaler, der skolene lisensierer læremidlene på årsbasis. Disse må man fornye hvert år, og i prisen vil det ligge tilbud om løpende vedlikehold og oppdatering, sier Hedlund.Skolebokbransjen står overfor store endringer. Det private Diglib står i direkte konkurranse med regjeringens satsing på Nasjonal Digital Læringsarena (NDLA). I dette prosjektet har nesten alle fylkeskommunene gått sammen om selv å utvikle læremidler i enkelte fag. I tillegg går rundt halvparten av de 20,5 millionene NDLA har fått bevilget til innkjøp av stoff fra private aktører, som for eksempel forlag. Enkelte av forlagene som har vunnet anbudskonkurransene har gått med på å gi fra seg retten til kommersiell utnyttelse for all fremtid, men de får da bedre betalt for produksjonen.

Fri bruk.

Forlagene var, i hvert fall før de selv etablerte Diglib, rasende på kunnskapsministeren fordi han etablerte en statlig konkurrent til forlagene gjennom NDLA. I praksis er prosjektet en miks av offentlige og privat produserte læremidler. Prosjektleder Øivind Høines i NDLA har likevel fortsatt ett ufravikelig krav: At alle digitale læremidler skal være fritt tilgjengelig for offentligheten uten pålogging, enten for alltid eller i en begrenset periode.- Vi ønsker Diglib velkommen. Et av våre mål er å sørge for et mangfold av digitale læremidler, og det er dette vi oppnår når Diglib nå satser så stort. Likevel er det faktisk sånn at når vi nå går fra trykte læremidler til de digitale fra forlagene, opplever vi nesten en innskrenking i rettighetene til den enkelte elev. Har du en bok fra gymnaset, kunne du tidligere sette den i bokhyllen når du var ferdig. Men digitalt får du ofte ikke lov til det, og heller ikke til å skrive videre i den, eller bearbeide den. Derfor premierer vi i våre anbudsutlysninger dem som kan skilte med en høy grad av åpenhet, sier Øivind Høines.