Disse bevilger millionene

1. Hva er de viktigste ytringsfrihetsproblemene i Norge i dag?
2. Er det noen som ikke kommer til orde i norsk offentlig debatt i dag?
3. Bør intolerante meninger ha samme vilkår som andre ytringer?
4. Kan ikke ytringer som oppfattes som intolerante bidra til et mindre tolerant samfunn?
5. Hva er din egen politiske og religiøse tilhørighet?

Christian Bjelland. Adm. direktør/ investor, 55 år Utdanning i økonomi fra Harvard

1.–Vi er kommet langt, men til tider kan hensynet til det «politisk korrekte» virke lammende på den offentlige debatt. 2.–Vi må ha et våkent øye for minoritetene og sørge for at de får den nødvendige plattform for å bli hørt. 3.–Vi må ha veldig vide rammer for å forsikre oss om at også avvikende synspunkter kommer frem. Kun slik kan man forstå hva som virkelig menes og utfordre logikken som ligger til grunn for synspunktene. 4.–Får slike oppfatninger fotfeste, ja. Men som regel er de som troll – de sprekker når de kommer frem i lyset. 5.–Jeg er medlem av Høyre og står i Statskirken, men er ikke aktiv i noen av delene.

Grete Brochmann Professor i sosiologi, 52 år. Bakgrunn fra Institutt for samfunnsforskning

1.–Vi må stimulere også til meninger som går på tvers, det holder ikke å støtte de som har allmenn aksept. Det betyr at prisen må kunne gå til de som provoserer og i manges øyne er ytterliggående. 2.–Et av de største problemene er at offentligheten domineres av eliten fra hovedstaden, og at mange viktige stemmer ikke slipper til. 3.–Vi er opptatt av å fremme offentlig debatt, og meningsbrytning er en målsetning i seg selv. 4.–Det vil alltid være grenser for hva slags uttalelser man kan støtte. 5.–Det er ikke relevant.

Georg Fredrik Rieber-Mohn. Spesialrådgiver i justisdepartementet, 63 år.

1.–Folk er redde for å utsette seg for kritikk. Det er viktig å få frem røster som ellers ikke kommer til orde, meninger som er i strid med de moderne og dominerende oppfatningene. 2.–Det er jo forskjellige måter å fremme ytringer på, men det at noen ikke slipper til er et problem i alle demokratiske samfunn. 3.–Hva menes med intolerante? Rammes de av straffeloven, bør de ikke komme frem. Ellers bør grensene være vide i et demokratisk samfunn. 4.–Jo, men vi må tåle en del krenkelser. Det er en del av ytringsfriheten. Alle kan ikke ikle sine ytringer en uklanderlig form. 5.–Nei, det er helt uten interesse i denne sammenhengen.

Guri Hjeltnes. Professor i journalistikk og prorektor ved Handelshøyskolen BI, 55 år

1.–Selvfølgelig finnes det problemer og utfordringer, men sammenlignet med andre land er det i Norge rom for å ytre det meste. 2.–Det vil alltid være noen som ikke kan tale sin egen sak. Men jeg synes mediene ofte er veldig flinke til å løfte frem stemmer som ellers ikke kommer frem, som for eksempel dykkerne i Nordsjøen. 3.–Få det ut i det åpne rom, få frem de ekstreme synspunktene! Vi må jo kunne argumentere mot ytringene vi er uenige i. Jeg er ikke tilhenger av forbud mot politiske partier og slike ting. 4.–Det er jeg er ikke bekymret for. I dag ytrer vi oss på så mange områder og gjennom så mange kanaler. Alle argumentene kommer frem over en lav sko uansett. 5.–Det blir irrelevant. Jeg er ikke aktivt praktiserer av noe.

Liv Bliksrud. Professor i nordisk litteratur ved Universitetet i Oslo, 64 år

1.–Sammenlignet med mange andre land har vi ikke problemer, men det er samtidig mange stemmer som ikke når frem. Det er mye konsensus i norsk offentlighet. Folk virker veldig redde for å bli satt i bås med grupper man ikke identifiserer seg med, så det er trolig en viss selvsensur som gjør seg gjeldende. 2.–Kan ikke peke på noen spesielle personer, men det er klart det finnes folk som trenger talsmenn. Ikke alle har ordet i sin makt. 3.–Ja, og da må jeg sitere Voltaire: «Jeg er dypt uenig i hva du sier, men vil til min død forsvare din rett til å si det.» 4.–Nei, tvert imot. Jeg tror de må komme frem i lyset i stedet for å leve under jorden. 5.–Det synes jeg er irrelevant.

Sigrun Slapgard. Utenriksreporter og forfatter, 55 år

1.–Nei, problemer har vi for så vidt ikke, men den siste debatten viser at det er et behov for å utfordre den offentlige enigheten. 2.–Det ville overraske meg om alle var like godt representert. Det ser man på søknadsbunken til Fritt Ord, som viser at offentligheten er mer mangfoldig enn hva man ellers får inntrykk av. 3.–Norge har en veldig bra lovgivning på ytringsfrihet. Derfor bør alle ytringer få komme frem så lenge de er innenfor rammen av lovverket. 4.–Ikke slik som jeg oppfatter det. Det er i så måte interessant at det i den siste debatten er personer som har stor selvinteresse av ytringsfriheten som vil begrense andres ytringer. 5.–Hva er din politiske og religiøse tilhørighet? –Jeg har aldri vært medlem av noe parti og er ikke medlem av statskirken, så det sier vel meste.