Drømmen er virkeliggjort

- Dette huset skal nå og i mange generasjoner fylles med sang, musikk og dans. I denne rammen av glass, sten og tre har vi fått et sted for store sceniske og musikalske opptredener, konstaterte kong Harald i sin korte åpningstale, straks etter sin ankomst. Hans tale markerte begynnelsen på en storslagen åpningsgalla, men også innvielsen av et operahus i internasjonal målestokk.

Celebriteter.

Et enormt oppbud av celebriteter og spesielt inviterte fra inn- og utland benyttet tiden før forestillingen til å sverme i blitzregnet inne i foajeen. Gratulasjonstalene ljomet mellom marmor og glass da et samlet Kultur-Norge kunne ta hele huset i øyesyn for første gang. For operadirektør Bernt Bauge er Operaen allerede en suksess.- Jeg tror dette er et vendepunkt for kulturlivet, for scenekunsten og hvilket bilde vi har av oss selv, sier han. Han blir tett fulgt av den påtroppende operasjefen Paul Curran.- Jeg har jobbet tre år ved operaen i Sydney, jeg har jobbet i Covent Garden og ved flere operaer i Europa, men jeg mener likevel at dette er den vakreste operaen jeg har sett. For meg er det en stor ære å være en del av fremtiden for denne bygningen, sier Curran.

Opplevelser.

For andre er bare det å få oppleve bygget en begivenhet, selv om deres ankomst fremsto like mye som en hendelse som selve åpningsgallaen. Riksdiva Wenche Foss inntok marmorpalasset med sin sønn, ordfører Fabian Stang, tett fulgt av presse og andre gjester.- Dette er enormt! Enormt! Jeg hadde aldri trodd jeg skulle oppleve dette, utbryter hun når Aftenposten prikker henne på skulderen. - Jeg har jo ikke fått sett det ennå, men jeg så en reportasje om bygget og jeg ble mektig imponert. Før hun blir sugd inn blant de 127 oppmøtte pressefolkene rekker hun å love at hun skal bli en flittig bruker av kulturhuset, om helsen holder.- Hvis jeg blir frisk, skal jeg komme så ofte jeg kan.

Vant billetter

For mor og datter Wenche Stustad og Cecilie Aarseth var gallaforestillingen minst en like stor begivenhet, selv om deres ankomst med toget fra Lier ikke ble like utførlig dekket. Cecilie, som vant de spesielle operabillettene fra NSB, hadde ikke vært i operaen på svært mange år, kunne mor Wenche fortelle.- Ja, hun har vært i operaen med meg. Men hun var med meg i magen min, forteller hun. - Og hvordan er det å være her, etter så mange år?- Det er jo helt fantastisk. Det er veldig overveldende. Vi gleder oss utrolig, svarer Cecilie.Det gjorde også damene fra systuen, som sto for noen av de mest fargerike kreasjonene under åpningen. Systueleder Kari-Anne Nilsen kunne oppsummere i én enkel setning:- Det er en drøm.