Eksperter frykter farene ved flytting

Fattet styret i Kulturhistorisk Museum sitt vedtak om å gå inn for flytting på et sviktende grunnlag? Spørsmålet er relevant etter et nærmere gjennomsyn av flere av rapportene, inkludert hovedrapporten fra Det Norske Veritas som museumsledelsen i nærmere trekvart år holdt unntatt fra offentlighet. Ord som "høy risiko for skade", "deler av samlingen kan ødelegges" og "vil sannsynligheten for brudd i et eller flere bord likevel kunne bli stor" står å lese sort på hvitt - flere steder.I forrige måned presenterte ledelsen for Kulturhistorisk Museum sitt syn. Vikingeskattene kan og bør flyttes til et nytt museum på Sørenga. Men så enkelt er det kanskje likevel ikke. Mange advarsler og ubesvarte problemstillinger ligger begravet i underlagsmaterialet som konklusjonen til museets ledelse bygger på.

Millimeterhåndtering.

I Veritas-rapporten står det at sannsynligheten for nytt brudd i Osebergskipet som følge av flytting, vil være begrenset såfremt håndteringen av skipet skjer innenfor definerte grenser. Men skipet tåler ikke mer enn noen få graders helning før en slik grense passeres. Det innebærer eksempelvis at hvis skipet skal transporters fra vikingskipshuset ned en skrånende gate til sjøen, f.eks. via Huk Aveny, må det skje med en spesialkonstruert vogn med plattform som er gyrostyrt, slik at skipet hele tiden ligger vannrett. En slik transportvogn finnes ikke i Norge i dag og må trolig spesialutvikles som del av et eget prosjekt.Veritas-rapporten anbefaler at vikingskipet plasseres i en ramme med understøttelse av hele skroget. I så fall må rammen være 100 prosent stiv for å hindre at bevegelser i rammen ikke overføres til skipet. Bare det vil være en teknologisk utfordring med et nesten 22 meter langt fartøy og der, som det står i rapporten, "presisjonsnivået for deformasjoner ved håndtering av skipet er i størrelsesorden millimeter snarere enn centimeter". I rapporten står det ingenting om hvordan man vil eller kan oppnå en slik stivhet. Fordi skipet er 22 meter langt, vil bare én grads skjevhet i den ene enden av skipet gi et avvik i motsatt ende som langt overskrider de skisserte aksepterte grenser. Den tekniske løsningen, som trolig blir svært kostbar, ligger ennå ikke på bordet. Skipet vil heller ikke tåle en stor oppbremsing eller akselerasjon under transportfasen. Igjen definerer rapporten ikke grensene for disse kreftene med tall.

Uavklart.

Ifølge Veritas har man ikke kunnet vurdere "...om mindre biter av materiale vil løsne ved eksisterende sprekker og reparerte områder". På dette punkt har Veritas ingen kontroll eller oversikt og påtar seg følgelig heller ikke noe ansvar. Veritas har heller ikke regnet på behovet for å understøtte alt trevirke inni Osebergskipet, i form av spanter, dekksplanker osv. Man påpeker bare behovet for lokal oppstøtting, men skriver at dette "ikke er behandlet" i rapporten. Ifølge Veritas er den innvendige delen av skipet i så dårlig forfatning at det ikke vil holde skroget oppe i en flytteprosess. Det sier litt om skipets innvendige skjørhet at hvert av skipets spant er delt i opptil tre-fire deler, ifølge en underrapport fra 2005. Det innvendige trevirket i skipet er heller ikke styrketestet. Veritas sier videre i rapporten: "Målet er at spenningene i skipet, og tilhørende sannsynlighet for brudd, ikke på noe tidspunkt under flytteprosessen blir høyere enn det som gjelder for skipet der det står i dag." Det står imidlertid lite eller ingenting om hvordan man skal klare dette.

Misvisende.

Veritas-rapporten inneholder illustrasjoner som viser hvor det er sprekker i skipet, med større områder uten særlig sprekkdannelse. Men illustrasjonene er misvisende. For bare tre avgrensede områder av skipets styrbord side ble i sin tid detaljkartlagt, ikke områdene mellom disse områdene og hvor det også er sprekkdannelser hele veien. Illustrasjonene gir således et mer fordelaktig inntrykk enn hva som er realiteten. Babord side av skipet aldri er blitt skannet for å kartlegge sprekkdannelser.Veritas opererer med at risikoen i forbindelse med en flytting blir "akseptabel". Men man unnlater å peke på grensene for hva som er akseptabelt. Til syvende og sist blir dette trolig opp til museumsfaglige myndigheter å vurdere. Veritas tar mange forbehold i sin rapport. Disse synes ikke å være tatt med i vedtaket til KNMs styre eller i museumsledelsens endelige vurdering om flytting av skipene.