• - Pass deg for kåte menn

    I jakten på kunstverket som representerer Oslo best, fant vi en sang med nyttige tips for jenter i sommer-Oslo.

    VIDEO: Aftenposten Video

Er dette lyden av Oslo?

Oppgave: Velg ett kunstverk som skal representere Oslo.

Artikkelserie: Kunsten og byen:

Grenseløse underholdere  

 

 

Valget: Den legendariske visen om Hovedøen.

Hovedøya, bare fem minutters båttur fra Oslo, er en øy der tiden har stått stille. Med strender og knauser, skog og gamle klosterruiner. Øya der det har hendt – og fortsatt hender – så mangt:

En flokk med gjess vasser i vannkanten, barn på utflukt løper yre rundt, den litt mer voksne garde sitter i skyggen og bare tar inn. Og fra et svaberg strømmer glade toner: «Det hender så mangt på Hovedøen en midtsommernatt».

Det er Hovedøen Social Club som synger om Hovedøya.

Udødelig

«Det hender så mangt på Hovedøen» ble udødeliggjort av revyskuespiller Kari Diesen etter innspillingen i 1957. Men den kjente sommersangen er eldre enn som så –

Skuespiller, sanger og revyartist Kari Diesen på Hovedøya i 1980 i forbindelse med lanseringen av LP-platen <i>Det hender så mangt</i>.

Skuespiller, sanger og revyartist Kari Diesen på Hovedøya i 1980 i forbindelse med lanseringen av LP-platen Det hender så mangt.

FOTO: Grundseth, Dag W.

opprinnelig er visen fra Chat Noirs barndom, skrevet for kabaretsanger Bokken Lasson av ektemannen Vilhelm Dybwad og med musikk av Willy Kierulf. Kari Diesens mor, Signe Heide-Steen, sang den for henne da hun var liten. Diesens innspilling med Arild Andresens orkester solgte i over 50 000 eksemplarer – og hun gjorde også nyinnspillinger i 1979 og 1980.

Også andre artister har tatt for seg den legendariske sangen i ulike sammenhenger: Kari Simonsen og Rolf Just Nilsen (hadde en komisk versjon på TV i 1971 som endte i en "krangel"), Inger Lise Rypdal, Lars Lillo-Stenberg og Gabrielle – med bergensvri. Og Hovedøen Social Club – med cubavri.

En deilig sommerdag går de i land på Hovedøya. Det går i rasende fart på spansk når tre sentrale personer fra salsabandet krysser øya og installerer seg i solen: den norske musikeren Sverre Indris Joner og de to cubanerne Sergio Gonzalez (i Norge siden 1986) og Eduardo Cedeño (ni år i Norge).

- Ikonisk

- Innover fjorden en snekke gled, akk hvor timene flyr, synger Gonzalez så selv gjess vaker nysgjerrig rundt. Innimellom sjekker han en huskelapp:

"Kjærlighetslykken går lett i knas, elskovsild blir til is, synger Sergio Gonzalez (t.v.), som sammen med Eduardo Cedeño og Sverre Indris Joner synger "Hovedøen" i sitt rette element.

"Kjærlighetslykken går lett i knas, elskovsild blir til is, synger Sergio Gonzalez (t.v.), som sammen med Eduardo Cedeño og Sverre Indris Joner synger "Hovedøen" i sitt rette element.

FOTO: Trygve Indrelid

- Den er ikonisk, vet du, du kan ikke tulle med ordene. Det er nesten religiøst, sier vokalisten på norsk, med sjarmerende spansk vri. Han har trent mye på de vanskeligste ordene. Elskovsild må for eksempel ikke bli til elskov-sild.

Den norsk-cubansk konstellasjonen begynte rett etter at Gonzalez hadde kommet til Norge for 26 år siden:

Sverre Indris Joner arrangerte Oslo karneval. På scenen var et dominikansk danseband, men plutselig var det én flere enn avtalt. Joner fikk vite at det var en cubaner, og ble veldig glad – han var nettopp blitt cubaholiker. Kort etter ble salsabandet La Descarga etablert – det eksisterer fortsatt med cubansk musikk på spansk. Hovedøen Social Club oppsto først i 2007.

Navnet tok de rett og slett fordi de ønsket at det skulle si noe om hva slags musikk de lager. For særpreget er: Gamle norske klassikere i en salsasetting. De har spilt inn tre CD-er, den siste med KORK, og sangen om Hovedøen er på den første Que viva Noruega.

«Perveterer» musikk

Den noe spesielle ideen ble først testet ut med "Jeg vil ha en blå ballong".

- Etter hvert ble det gjort til levebrød å pervertere musikk på den måten, sier Joner. "Voi Voi", "En liten gyllen ring", "Hva var vel livet uten deg" er andre klassikere på repertoaret. Nå ligger "Kjærlighetsvisa" og "Rompa mi" i løypa.

- Vi har vokst opp med disse sangene, men hvordan oppleves de av cubanere?

- For meg er det en veldig fin måte å bli mer kjent med norsk kultur på. Hver gang jeg synger en av dem for venner, blir de imponert. Kan du den? spør de. Jeg er integrert, svarer jeg, smiler Eduardo Cedeño.

Sergio Gonzalez mener det er den samme musikken som finnes over hele verden.

- Cuba har sterke tradisjoner med gammel musikk. Jeg vokste opp med å høre mor synge når hun vasket gulvet – det var hovedøenversjonen av cubansk musikk. Det som er annerledes, er språket, resten består – det er plystresangmusikk som finnes i alle kulturer. Det er grunnen til at det appellerer så mye, man blir i glad stemning, mener han.

Dans er kanskje ikke det første man tenker på med Kari Diesens versjon. Hovedøen Social Club vil gjerne ha folk ut på dansegulvet.

- Men hvis de ikke gjør det, er vi fortsatt like glade – vi danser sjøl, vi, sier Gonzalez.

Humor

De sprer mye humor – men forsikrer at humor er ikke hovedsaken. Det dreier seg om seriøs musering.

- Men hvis folk synes at konstellasjonen og det at Sergio synger gebrokkent norsk, er morsomt, er det deres valg, sier Joner.

- Hva synes dere om denne øya?

- En perle. Hvorfor er ikke mine barn her – hva gjør de i barnehagen nå, undrer Cedeño.

- Hva handler sangen egentlig om?

- Du skal ikke stole på kåte menn, kommer det lynkjapt fra Sverre Indris Joner.

Les også

Siste fra Kultur

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.

Hvilket kunstverk representerer Oslo best?

Aftenpostens kulturredaksjon har nominert ti Oslo-kunstverker. Leserne bestemmer hvilket som er viktigst for byen.

Om artikkelserien "Kunsten og byen"

Hvilke kunstverker, sanger, bøker, filmer, statuer og dikt betyr mest for norske byers identitet?

I sommer vil Aftenposten, Stavanger Aftenblad, Adresseavisen, Bergens Tidende og Fædrelandsvennen i en serie artikler fortelle om kunstverker som har preget landets fem største byer.

 

Hovedøya

Øy i Oslofjorden, 469 mål.

Kjøpt av Oslo kommune i 1952.

Rik geologi og flora, store deler er fredet etter kulturminneloven.

Navnet kommer av norrønt hofud – høyde.

Ruiner av et cistercienserkloster, grunnlagt i 1147.

Har vært en viktig del av forsvaret av Christiania.

Kilde: Wikipedia

Siste nytt