Et lavmælt og lite synlig Nasjonalmuseum

Nasjonalmuseet er blitt kritisert i media for å være en taus og stille institusjon. I en ny brukerundersøkelse etterlyser også publikum et mer tilgjengelig og synlig Nasjonalmuseum.

Undersøkelsen er gjennomført av Perduco Kultur, og resultatene viser at museets vante publikum er fornøyde:

Ni av ti vil anbefale andre å besøke Nasjonalmuseet. Samtidig er det dårlig kjennskap til museet blant resten av befolkningen.

- Det er påfallende at publikum som bruker Nasjonalmuseet er så tilfreds med utstillingene og kvaliteten på museet. Et slikt resultat er positivt for et museum som har hatt et mediekjør de siste årene. Det kommer også frem at Nasjonalmuseet har et omdømmeproblem. De står sterkt hos sitt eget publikum, men trenger å bedre omdømmet sitt og bli mer synlig blant resten av befolkningen, sier Anne-Britt Gran, kulturprofessor ved BI og daglig leder av Perduco Kultur.

Flere temautstillinger

Undersøkelsen har rettet seg mot Nasjonalmuseets etablerte publikum, men også mot dem som ikke besøker museet. Begge gruppene er at de ønsker seg et mer synlig museum – gjennom mer tilgjengelig kunstutstillinger, lengre åpningstider og en mer aktiv stemme i faglige debatter, for eksempel om Munch-museet.

- Mye av dette handler om formidling. Vi legger merke til at noen etterlyser mer temautstillinger, hvor det er lettere å forstå hva utstillingen handler om. Vi skal bruke denne undersøkelsen til å finne ut hva publikum ønsker seg, og målet er å tilrettelegge Nasjonalmuseet slik at vi kan nå et bredere publikum, sier Audun Eckhoff, Nasjonalmuseets direktør.

Publikum mener Nasjonalmuseet er altfor lite synlig på de fleste områder: I annonser og reklame, i pressen, i radio og på TV og i de kulturpolitiske debattene.

- Dette er vi klar over. Vi ønsker både å delta mer i aktuell debatt, og styrke synligheten gjennom selve kunstvirksomheten. Her er vi allerede inne i en positiv utvikling. Men vi vil ikke være synlige for enhver pris. Vi vil først og fremst gjøre en god jobb. Nasjonalmuseet jobber kontinuerlig med å være en stemme i samfunnsdebatten. I tiden fremover kommer vi også til å trappe opp kommunikasjonen om det nye bygget på Vestbanen, sier Eckhoff.

Dårlig kjennskap

Som en del av undersøkelsen er det gjort en kvantitativ befolkningsundersøkelse i Oslo og Akershus. Her svarer 61 prosent at de har dårlig eller svært dårlig kjennskap til museet. Dette er dårligere resultater enn det Munch-museet og Nationaltheatret har på lignende undersøkelser.

Kunsthistoriker Tommy Sørbø er overrasket over resultatet i undersøkelsen.

- Det har vært enormt mye fokus på Nasjonalmuseet. Mye av det har vært negativt, men det er uansett rart at folk ikke oppfatter museet som synlig, sier Sørbø, som tidligere jobbet som museumslektor ved Nasjonalgalleriet.

Han tror den dårlige kjennskapen til museet kan tilskrives manglende interesse for billedkunst. Ikke bare i Norge, men i hele Europa.

- Undersøkelsen sier noe om at billedkunsten ikke har den samme nasjonale, samlende kraften som den hadde for hundre år siden. I dag tiltrekkes folket av ordet – litteratur og teater – og Munch, fordi han er en internasjonal superkjendis. Det er et problem for billedkunsten over hele verden.