• Simon (9) og Filip (6), mor Marianne Olimstad og far Øistein Braathu tar gjerne i bruk ny teknologi. - Vi liker tanken på at vi kan velge selv hva vi skal se på TV, men er opptatt av å begrense bruken, i hvert fall i hverdagene, sier Øistein Braathu.

    FOTO: Jan T. Espedal

Familien styrer TV-kvelden

Ny teknologi kan endre TV-vanene våre over natten. - Det er fint å kunne bestemme innholdet på skjermen selv, mener Øistein Braathu (46).

Familien Braathu/Olimstad tar imot all ny teknologi, men har multitaskingen under kontroll.

- For mye TV er usunt, sier Marianne Olimstad (44).

Video

 

TV-underholdning på familiens premisser

Ny teknologi gjør at norske TV-vaner er i endring, men mange liker forsatt å samles foran vanlig TV-titting.

- Jeg får mark hvis barne-TV står på for lenge, sier Øistein Braathu.

Han kan gjerne ha et halvt øye på TV-en mens han samtidig sitter med PC-en og leser nyheter. Olimstad (44) liker derimot å gjøre én ting av gangen. Hun har særlig stor glede av PVR-tjenesten (Personal Video Recorder). Hun tar opp de programmer hun vil, og ser dem senere på kvelden i fred og ro.

-  Og det er ikke alltid de programmer jeg har lyst til å se, sier Braathu.

Simon (9) er mer lik sin far. Han arvet for noen dager siden farens gamle smarttelefon. Nå ligger han gjerne på sofaen og ser på TV, mens han spiller spill. Filip (6) gjør mer som mor og liker å gjøre én ting av gangen, særlig å fordype seg i en film.

Les Joacim Lunds kommentar: TV-en er død, leve TV!

Store endringer

Raskere bredbånd, Internett-tilkoblede TV-er, spillkonsoller og smarttelefoner; teknologien har åpnet for nye distribusjons- og utviklingsmuligheter av TV- og filmtjenester.

Videobutikken på hjørnet er i ferd med å forsvinne, og stadig mer mobile medieforbrukere tvinger de tradisjonelle TV-distributørene til å komme opp med tekniske løsninger som lar kundene se vanlige TV-sendinger og leiefilm utenfor dekoderens og husets fire vegger. Når de vil, og hvor de vil.

Les også

Netflix til Norge

Filmleie-giganten vil slå kloa i norske TV-seere.

 

Forrige uke ble det klart at den amerikanske film- og TV-strømmingstjenesten Netflix lanseres i Norge i løpet av året. Av mange omtalt som film- og TV-bransjens svar på Spotify.

Netflix er ikke alene om å satse på TV- og filmtjenester over Internett. I det norske markedet finnes allerede flere aktører som Comoyo, Headweb, Voddler og ViaPlay. Dessuten ryktes det at Apple planlegger en norsk film- og TV-satsning på iTunes.

Fredagskveld

Familien Olimstad/Braathu mener det er riktig vei å gå.

- Dette er riktig vei å gå, så lenge man klarer å begrense seg. Man kan se på det man vil når man vil. Før hadde man ikke så mye annet å se på enn det som gikk på TV.

Noen ganger ser de også på TV sammen. Særlig fredag- og lørdagsprogrammer kan de se på den «tradisjonelle måten»; hele familien samlet rundt skjermen. Foreldrene synes det er viktig med restriksjoner. På hverdagene er det bare en liten halvtime på morgenen med NRK Super. I helgene er det litt friere tøyler.

- Norske aktører godt rustet

Alf Lande, partner i rådgivningsselskapet LAC 2.0 og styreformann i kompetansenettverket New Media Network AS, tror det blir en hard kamp om hvem som kan vise det beste innholdet og til hvilken pris. Han opplever imidlertid at de norske aktørene er langt bedre rustet enn da de amerikanske TV-distributørene ble tatt på sengen av Netflix.

Lande trekker frem Telenor med sin nye filmleietjeneste Comoyo og TV 2 Sumo.

- Vinnerne er dem som kan sette sammen sterke programpakker, og lokale aktører har derfor fortsatt mange kort å spille, sier Lande.

- Mer sammen

I en spørreundersøkelse Norstat nylig har gjort på vegne av TV-distributøren Get, svarer 53 prosent at de ser mer vanlig TV sammen enn de gjorde tidligere. 45 prosent oppgir at familien sitter mer sammen foran TV-en mens de driver med ulike medietilbud som TV, spill og internett.

- Undersøkelsen bekrefter veksten i bruk av nye underholdningstilbud, men overraskende nok viser den også at folk nå faktisk er mer sammen under sitt mediebruk. Økte muligheter for å se film og innhold hvor man vil, når man vil, ser ut til å samle familien rundt TV-en i større grad enn vi trodde, sier Øyvind Husby, direktør for samfunnskontakt i Get.

- Unge, single menn mest aktive

Daglig leder i Telenors film- og TV- strømmingstjeneste Comoyo, Sven Størmer Thaulow, er overbevist om at de fleste ønsker å kunne se det de vil, når de vil.

Han ser likevel klare forskjeller ulike kundegrupper imellom.

- Bruken av web-TV eksploderer. Det handler mer om hvor teknisk kyndige kundene er enn alder. Men vi ser en overrepresentasjon blant unge, single menn i byer som kun bruker web-TV.

Comoyo-sjefen tror strømmingsbaserte tjenester og tradisjonell lineær TV vil leve side om side i lang tid.

- Ferdigredigerte sendeskjemaer, noen som hjelper kunden til å finne godt innhold, vil være viktig i mange år. Kundene ønsker ett sted hvor de finner det meste av innhold, ikke ti forskjellige brukerkontoer og passord, sier Thaulow.

Brytningstid

Professor ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo, Tanja Storsul, mener vi befinner oss en i brytningstid som preges av at ulike forretningsmodeller prøves ut, og at mange aktører vil være med.

- Mye dreier seg om hvem som skal kontrollere håndtrykket med kunden. For eksempel TV-kanaler og innholdsprodusenter som ønsker å gå direkte til sluttbrukerne med innholdet sitt, samtidig som også TV-produsentene forsøker å bli formidlere av digitale tjenester, sier Storsul.

Hun tror ikke nødvendigvis alle ønsker en slik direkte tilgang til kundene, men heller vil gjøre innholdet sitt tilgjengelige på store og attraktive film- og TV-strømmingstjenester av typen Netflix.

- Markedet vil ikke bli stabilt på samme måten som da kabel-TV-selskapene delte markedet mellom seg, sier Storsul.

Les også

HBO gjør som Netflix

Lanserer i Norge i løpet av året.

 

Les også:

Les også

Siste fra seksjon

Flere bilder

På forsiden akkurat nå

Siste nytt

Mest lest kultur

- Du skjønner med en gang at de er ektefeller og ikke fedre

Amerikansk fotograf forteller om det prisvinnende barnebrud-bildet hun tok i Jemen.

- Hun gråt da hun skrev det siste kapitlet om Emil

Barnebarnet til Astrid Lingdren forteller om barnebokforfatterens spesielle forhold til Emil i Lønneberget, femti år etter at forfatteren gjorde seg ferdig med det aller første kapitlet i boken.

Tjenester