Innlegget hans, kronikken Guds utvalgte folk
, er blant annet blitt sammenlignet med Adolf Hitlers kampskrift «Mein Kampf».
- De siste dagene har vært tøffe, sier Gaarder til Dagbladet.
– Ordbruken i debatten har vært så hard at jeg har blitt redd. For første gang i livet har jeg begynt å kikke meg over skulderen, sier Gaarder til avisen.
– Å bli sammenlignet med «Mein Kampf» og bli kalt antisemitt var det tyngste. Da ble jeg lei meg. Samvittigheten drev meg til å skrive en tekst for å mane Israel til forsoning. Det er langt fra antisemittisk, mener Gaarder.
- Religiøs utblåsning
Tirsdag går også flere av Gaarders forfatterkolleger, blant dem Erik Fosnes Hansen og Roy Jacobsen, ut mot forfatteren.
– Det later til at kronikken hans er mer en religiøs utblåsning enn en realpolitisk kommenter, sier Roy Jacobsen til VG.
- Dette er en forsvarskrig. Alle land ville gjort det samme, dersom de, som Israel, ble angrepet av raketter sendt ut fra en fremmed stat av en røvermilits, fortsetter Jacobsen. Erik Fosnes Hansen mener Gaarder burde holdt seg helt unna jødenes religion. - Jeg mener han gjør den feilen at han selv inntar rollen som gammeltestamentelig profet. Det tror jeg ikke er klokt. Han burde holdt seg unna det jødene tror på. Det er saken uvedkommende. Dette handler ikke om religion, men om politikk, sier Fosnes Hansen til VG. Gaarder kritiseres også av Dagbladet og VGs kommentatorer John Olav Egeland og Olav Versto. Førstnevnte skriver i tirsdagens kommentar at Gaarder har levert et politisk og humanistisk bomskudd, mens Versto mener Jostein Gaarder begår en tåpelig tabbe når han gjør det til sitt hovedpoeng at vi ikke lenger bør anerkjenne staten Israel.
Støttes
Gaarder får samtidig støtte fra en rekke andre forfatterkolleger som Jan Kjærstad, Unni Lindell og Kjell Askildsen. - Jeg synes reaksjonene på Gaarders innlegg er helt forferdelige. Det er tydelig at Gaarder er offer for at folk ikke har lest kronikken skikkelig, sier Lindell til VG.
