Giske strammer inn nynorsken

Norsk språk er under press, og nynorsk marginaliseres. Slik konkluderer departementet i språkmeldingen. Aftenposten har fått tilgang til kapitlet om nynorsk, som legges frem sammen resten av meldingen i dag.

Fattiggjøring?

For å styrke nynorsken satser Trond Giske på å skjære ned på variasjonsformene Ivar Aasens livsverk åpner for. Mange nynorskbrukere synes valgfriheten gjør språket rikt og fleksibelt. De mange formene har også gjort det lettere for brukere av ulike dialekter å tilpasse nynorsken noe som ligner mer på sitt talemål. - Vi varsler veldig sterkt i meldingen at samnorsken er død. Vi kommer til å leve i all overskuelig fremtid med to skriftspråk på norsk. Konsekvensen av det vil også være en viss innstramming i valgfriheten innen nynorsken, sier Giske.

Rydder.

I bokmål har man gått bort fra hovedform og sideform til likeverdige former. I nynorsk er det flere valgalternativer i tillegg til hoved- og sideformer. Hovedformene skal brukes i lærebøker og av det offentlige. - Vi vil bort fra hoved- og sideformer og satser på en opprydding. Vi tror at en av grunnene til at nynorsk oppleves som ekstra slitsomt, er at det er så utrolig mange alternativer å velge mellom for hva som er korrekt nynorsk, sier Giske. - Norge har hatt mange, store endringer i rettskrivningsnormen. De fleste stortingsmeldinger om språk har jo handlet om det. Dette er den første som har en annen innfallsvinkel enn en stor normeringsreform. En av konklusjonene er at vi må ha mer kontinuitet og langsiktighet i skriftspråket, sier Giske. - Hvorfor det? - Det handler om faste rammer. Sånt letter læring og gir språket en dypere forankring. Det er positivt at man justerer språket i forhold til utviklingstrekk og lånord, men samtidig er det viktig med langsiktighet og stabilitet. Det har vi har hatt mindre av enn mange andre land, sier Giske.

Nødvendig.

- Vi er veldig tilfreds med å få dette nedfelt i språkmeldingen, sier Språkrådets styreleder Ida Berntsen. Hun mener en språklig opprydning i nynorsken er viktig for å styrke norsk språk mot ytre påvirkning.- Å se bokmål og nynorsk som motsetning er utdatert. Det vesentlige er å møte trusselen mot norsk språk fra engelsk, sier Berntsen.

Enighet.

Leder Hege Myklebust i Noregs Mållag er også positiv.- Å ha en viss innstramming på valgfriheten vil innebære at man fortsatt kan velge mellom å skrive "vi" og "me", men at mange stavemåter av ett og samme ord forsvinner - for eksempel "mogleg", som i dag kan skrives både "mogeleg" og "mulig". Den typen valgfrihet er mest egnet til å forvirre. Vi har hatt uenighet om dette innad i Mållaget - mange mener at nettopp valgfriheten er en del av rikdommen ved nynorsk. Men det store flertallet nynorskbrukere er positive, sier Myklebust.