Og det med publikum på sidelinjen, som kan følge restaureringsarbeidet på nært hold.

– Det vil bli mange spennende ting å følge med på underveis, særlig den tunge prosessen hvor ishuden skal legges på. Da skal plankene dampes, bøyes og deretter boltes til skuta, sier Geir O. Kløver, direktør ved Frammuseet.

Hardanger fartøyvernsenter er landets fremste på sitt felt og har derfor fått jobben med å restaurere den 145 år gamle skuta.
Rolf Øhman

Museet var for inntil tre år siden i all hovedsak forbundet med Fridtjof Nansen og hans Colin Archerskute «Fram», som Nansen brukte i 1893–1896 i forsøket på å nå frem til Nordpolen.

Men der Fram har tilbrakt pensjonisttilværelsen innomhus på Bygdøynes, levde Hardangerjekta «Gjøa» i mange år under kummerlig forhold under åpen himmel i sjøkanten i San Fransisco og senere på Bygdøy.

– Skuta var i veldig dårlig stand, den var så å si råtten. Den hadde tross alt stått ute i 103 år før den fikk komme inn, sier Kløver.

Mannskapet på Gjøa fotografert i april 1903. Opprinnelige besto mannskapet av åtte mann. Da Andreas Pedersen fra Tromsø trakk seg i siste liten, ble han også fjernet fra det offisielle fotografiet.
Fram-museet

Bygget i Hardanger

«Gjøa», som ble bygget av Knut Johannesson Skaala i Rosendal i Hardanger i 1872, var det første fartøyet som seilte gjennom Nordvestpassasjen, under ledelse av Roald Amundsen.

Etter en reise på tre år nådde den 70 fot store jekten Stillehavet i 1906. Siden levde den et broket liv. I San Francisco ble den stilt ut i Golden Gate Park, og ble blant annet brukt som oppholdssted for byens løse fugler.

– Etter at skuta kom til Norge, ble det gjort et restaureringsarbeid. Da ble det funnet bøttevis av sprøytespisser ombord, sier direktør Kløver. Under dekk ble det funnet nedbrente stearinlys i naglehullene.

I 1972 ble det skuta fraktet tilbake til Norge, hvor det ble liggende utenfor Frammuseet på Bygdøy helt til for fire år siden.

Selv om restaureringsarbeidet pågår for fullt, vil publikum få kunne følge arbeidet på nært hold.
Rolf Øhman

I 2013 sto den nye Gjøahallen ferdig, tegnet av arkitektkontorene Hille Melbye, i samme stil som arkitekt Bjarne Tøiens originale Fram-bygning fra 1936.

Dermed fikk det historiske skipet tørt gulv under kjølen.

Fjorårets besøksrekord på 360.000 på Frammuseet vitner om at også Gjøa er blitt en attraksjon.

Følges i åpningstiden

– Etter at nybygget sto ferdig har vi sett at veldig mange Oslofolk har besøkt museet, spesielt i helgene, sier direktøren.

Derfor vil museumsledelsen at publikum skal kunne følge restaureringen som nå er i full gang, på nært hold.

– Restaureringen har pågått i tre uker og skal sluttføres i juni. Da skal skuta gjøres klar slik den var ved Roald Amundsens avreise fra Kristiania 16. juni 1903. Og alt skjer i åpningstiden, slik at publikum skal få se hele prosessen, sier Kløver.

Roald Amundsen og hans menn hadde to overvintringer i inuitt-området som senere fikk navnet Gjoa Havnen, et navn stedet har fortsatt.
Fram-museet

Hele restaureringsarbeidet vil koste rundt ti millioner kroner. Fem av disse kommer fra Olav Thon Stiftelsen, resten dekkes i form av gaveforsterkningsmidler og egne midler.

Møtt utfordringer

Hardanger fartøyvernsenter har fått ansvaret for restaureringsarbeidet. Selv om de er landets fremste på sitt felt, innrømmer bas Kasper Krogh Hansen at de har støtt på noen utfordringer.

– Det er en veldig spesiell skute med tanke på hva den har vært med på. Likevel er det en helt vanlig Hardangerjekt, selv om den konstruksjonsmessig er litt annerledes. Blant annet ved at den er utstyrt med isforsterkning, som vi skal rekonstruere, sier Krogh Hansen.

Så langt er det blitt skrudd og limt 10 mm tynne bord i flere lag utenpå skroget for å stive av skroget. Nå starter arbeidet med den såkalte ishuden.
Rolf Øhman

Der Fram var konstruert slik at båten ble presset opp fra isen, måtte Gjøa forsterkes for ikke å bli knust av ismassene. Dette ble gjort i form av såkalt ishud, tre tommer tykke eikebord.

Avstivet skrog

– Ettersom båten ikke tåler all verden, ville den blitt pulverisert hvis vi nå hadde kledd den med tre tommers kledning. For å gjøre skroget sterkere har vi lagt tre lag med halvannen tommers kledning i forskjellig retning for å stive av skroget. Så legger vi på halvannet tommers ishud utenpå dette, sier basen.

Geir O. Kløver, direktør ved Frammuseet, kan notere besøksrekord ved museet i 2016. Mye skyldes også Gjøa.
Rolf Øhman

Båten har også fått ny kjøl. I tillegg skal den originale 13 hesters store motoren, som har vært i Norsk Maritimt Museums arkiver i årtier, monteres tilbake i skuta. Dette var en av de aller første petroleumsmotorene i Norge. Skuta har også fått nytt seil, dette stammer fra jekten «Sølivet» av Bergen.

– I tillegg til fagkunnskapen fra Hardanger fartøyvernsenter, har vi også et hundretalls gamle fotografier og tegninger av Gjøa som vi baseres oss på, sier museumsdirektør Geir O. Kløver.

Roald Amundsen og «Gjøa» stakk til havs nattestid, for at kreditorene ikke skulle få tak i dem. Etter suksessen ble Amundsen hyllet kongelig først i USA og senere i Norge. Gammel gjeld ble raskt slettet.
Fram-museet

I tillegg til det rent byggtekniske, har også håndverkerne ved Hardanger fartøyvernsenter laget sin egen blogg, hvor de beskriver prosessen underveis.

– Normalt pleier vi å restaurere gamle båter som skal brukes videre. Det skal ikke Gjøa, derfor handler det mye å stabilisere den best mulig, sier Krogh Hansen.

En annen utfordring er at Gjøa er mye tørrere enn de er vant til. Normalt jobber de utendørs.

− Utfordringen er at alt foregår inne i denne hallen, mens alt som skal lages nytt gjøres utendørs for ikke å støve ned hele utstillingen. Plankene må varmes opp for å kunne bøyes, så må vi rekke å få dem inn før de blir for kalde. Det er en liten utfordring, innrømmer Krogh Hansen.

Bas Kasper Krogh Hansen velger å skru fremfor å spikre, i frykt for at det porøse treverket i skuta skal sprekke.
Rolf Øhman