Hektet på nettsjekking

I boken Besettelsen - en historie om avhengighetbeskriver forfatter Pernille Dysthe et mørkere bilde av nettsjekkingen. Hun er singel, forfatter og journalist i Henne, og på jobben "har hun ikke mennesker med testikler i mils omkrets". Derfor bestemte 47-åringen seg i fjor for å prøve datingnettstedet Match.com. Etter åtte måneder intens flørting og dating, og et fire- seks uker langt forhold som etterlot henne ganske knust, har hun skrevet en dokumentarisk bok basert på egne og andres opplevelser.

Nemesis.

Den kvinnelige jeg-personen opererer på Match.com under det fiktive navnet Nemesis, som blir avhengig av stadig nye beilere, akkurat slik Dysthe selv ble avhengig av nettsjekking. I realiteten handler det for Nemesis om å dekke over sorg og skuffelse hun ikke våger å gå inn i.Å ha stadig nye flørter eller forhold på gang, samtidig eller etter hverandre, skaper en spenning og en avhengighet av respons som Dysthe mener kan være svært usunn.

Sprut.

"Det er en slags dyp desperasjon som kaster meg videre og videre inn i Match-helvetet. For det er et helvete, en elektronisk geysir som spruter fra en underjordisk monsterereksjon og rett opp i underlivet mitt", skriver Nemesis.- I media blir nettsjekking nærmest utelukkende positivt fremstilt. Det er fint at folk treffer hverandre. Jeg mener ikke at man skal slutte med det. I starten kjente jeg det var gjevt, litt sånn "Wow, jeg har draget, jo". Men folk er ikke klar over skyggesidene. Medlemmene tør ikke snakke om at man i realiteten shopper energi fra andre, samtidig som man skaper en stadig større ensomhet i seg selv. De som har vært der inne i mange år blir litt ødelagt. Det er som en parringslek eller et dataspill for voksne. Det er genialt for dem som elsker å holde på med mange på en gang. Men man bør vite hva som foregår. Selv var jeg ganske naiv, forteller Dysthe.

Kastrasjon.

Personene i boken er fusjoner av henne selv og andre hun har møtt. Men alle hendelsene har faktisk skjedd, hevder Dysthe, med unntak av et par litterære grep.- Et typisk forhold varer kanskje fire- seks uker. Det er som om man blir avhengig av forelskelsen, av spenningen. Og når man blir lei, finnes det alltid et nytt og spennende prosjekt. Det tar helt over, og folk blir fort avstumpet. Jeg har snakket med en kvinne som etter tre år har datet 100 menn og som føler seg følelsesmessig skadet. Hun kalte det en følelsesmessig kastrasjon, sier Dysthe.

Spiral.

Når nettsjekkerne blir skuffet over at et potensielt forhold går i vasken, bruker de gjerne enda mer nettsjekking for å glemme sorgen. Dysthe forteller at PC-en hjemme ble som en enarmet banditt som det ble svært vanskelig å gå forbi.- Man bruker ekstremt mye tid på å lage profilen sin og å kommunisere med andre. Jeg valgte å trekke meg ut før jeg selv ble kynisk og redd for andre mennesker. Når du slutter oppstår en tomhetsfølelse, omtrent som alkoholikere som får en sorg over at de ikke skal drikke mer. Jeg måtte lage et klistremerkesystem der jeg belønnet meg selv for hver dag jeg ikke hadde vært på Match, sier hun.

Hund.

Dysthe valgte å fylle livet sitt med noe annet. - Jeg kjøpte meg hund og begynte å bruke tid på andre interesser i stedet, sier hun. Dysthe forteller om hvordan det ofte blir en skuffelse å treffe den man har flørtet med på nettet IRL (In Real Life). Folk fremstiller seg som empatiske og verbale. De kan bruke lang tid på å formulere kvikke og oppvakte meldinger. - Så møtes vi, og så har de bare enstavelsesord å komme med. Ofte er det gifte menn som er ute etter uforpliktende sex, og mange seiler under falskt flagg.

På bar.

Dysthe sammenligner nettsjekkestedene med en elektronisk bardisk. De tiltrekker jegersiden av mannen. Det blir mye bruk og kast-mentalitet der målet er mest mulig sex på kortest mulig tid. Dysthe mener de psykologiske mekanismene minner om de som kan gjøre folk avhengig av dataspill.- Du får stadig belønning. Det skjer ikke for ofte, og ikke for sjelden. Dermed trigges du til å ville fortsette, påpeker hun.