Her er Astrid Lindgrens liv

Tjolahopp! Heisen knirker dypt ned til bibliotekets underjordiske arkiv: Det er i to fløyer, 150 meter lange og i fem etasjer, alt gravd ned under en park i Stockholm.20 meter under bakken og bak tre låste dører oppbevares Lindgrens privatarkiv, et av de største i Sverige og på UNESCOs liste over arkiver av verdi for hele menneskeheten. Her nede i dypet er luften filtrert og fuktig. Lyset slås automatisk av etter noen minutter, gamle papirer er ikke glade i lys.

Metervis.

- Lindgren sparte på alt. Arkivet teller 125 hyllemeter og dekker en periode på nær 70 år. Jeg anslår at hun mottok 75 000 brev, av dem hun selv skrev har vi 500-600. Her er korrespondanse med forleggere, 100 000 presseklipp, fotografier, illustrasjoner og nesten alle originalmanuskriptene. Til 90-årsdagen i 1997 fikk hun 14 sekker med hilsener, sier bibliotekar Lena Törnqvist.Hun snurrer på et av de store rattene og hyllene glir fra hverandre så vi kan gå inn mellom dem. Törnqvist har lagt ned mer enn fire årsverk i å sortere arkivet og er ennå ikke ferdig. Hun traff selv Lindgren en rekke ganger og arbeidet sammen med henne en periode. Nå sitter hun med Lindgren-arkivet i ryggen, Strindberg-arkivet fem meter unna og ved et skrivebord som har tilhørt Pär Lagerkvist, den svenske forfatteren som fikk Nobelprisen i litteratur i 1951. Originalmanuskriptene blir etter hvert tilgjengelige for litteraturforskere, men er en nøtt å knekke.- Lindgren var en dyktig stenograf og stenograferte manuskriptene før hun renskrev på maskin. Alle endringer og kommentarer er gjort i de stenografiske versjonene. Det betyr at forskerne enten selv må kunne stenografi eller få dem skrevet av hvis de ønsker fullt innsyn, sier Törnqvist.

Mot støvler.

Her nede ligger brevet fra nordmannen som informerte dikteren om at han produserte gummistøvler oppkalt etter "Tjorven", jenta fra "Vi på Saltkråkan". Det likte Lindgren dårlig. Her er også presseklipp om "Pomperipossa i Monismanien", et satirisk eventyr en ilter Lindgren skrev da hun i 1976 regnet seg frem til at hun skulle betale hele 102 prosent av inntekten i skatt. En hånlig finansminister Gunnar Sträng svarte at hun var god til å fortelle eventyr, men at hun ikke kunne regne. Men Lindgren hadde rett, og hun repliserte da at hun og Sträng kanskje kunne bytte jobb: Han var jo god til å fortelle eventyr, men dårlig til å regne. Historien førte til en heftig skattedebatt og skal ha bidratt til at sosialdemokratene tapte valget det året. Men selv om arkivet etter hvert åpnes for interesserte, forblir deler av det lukket.

Utleverte seg.

- Det inneholder følsomt materiale. Folk skrev til Lindgren og utleverte sine liv, de skrev om økonomiske vanskeligheter og samlivsproblemer. Mange av dem lever ennå, eller har nære etterkommere i live.- Hun hadde enorm arbeidskapasitet: Hun hadde halv stilling som forlagsredaktør ved siden av skrivingen til 1970, og svarte selv på alle brev til 1986, da hun fikk sekretær. Samtidig levde hun et rikt sosialt liv.Etter hvert som Lindgren samlet, vokste stablene med kartonger på loftet hjemme i Dalagatan i Stockholm.- I 1980 sa Harry Järv, da sjef for bibliotekets håndskriftavdeling, at hun ikke måtte kaste noe. Hun tok ham bokstavelig, sier Törnqvist. Det var også i det året biblioteket fikk de første kartongene, senere kom mange flere. - Hvorfor ble Lindgren så stor så mange steder i verden?

Universell.

- Jeg har tenkt mye på det, men har ikke et kort og enkelt svar. Jo mer jeg leser, jo mer imponert blir jeg av hennes språk. Hun brukte hele språket, fra barnespråk til poetiske 1800-tallsvendinger. Og så er det noe universelt med henne. Hvordan kan ellers et barn i Tokyo identifisere seg med Emil fra Lønneberget i Småland?