• Den avdøde SS-veteranen Fredrik Jensen (bildet) levde mange år i Spania, og ble i 2007 beskyldt for å ha vært med på å skjule naziforbryteren Aribert Heim. Nå hevder bedrageritiltalte Geir Ove Kvalheim at Jensen bevisst plantet falske objekter hos ham.

    FOTO: Arne Bjørndal

Hevder at avdød SS-mann kan ha plantet falsknerier

Bedrageritiltalte Geir Ove Kvalheim (41) hevder at den avdøde SS-mannen Fredrik Jensen og andre NS-veteraner kan ha plantet falske Hamsun- og Ibsen-objekter hos ham, for å ramme hans troverdighet.

I sin forklaring for Oslo tingrett onsdag fortalte Kvalheim at det oppsto et motsetningsforhold til SS-veteranen Fredrik Jensen under opptakene til en planlagt dokumentarfilm om de norske frontkjemperne i 2007.

På dette tidspunktet eksploderte det en internasjonal sak i mediene om at Jensen hadde skjult den ettersøkte naziforbryteren Aribert Heim, fortalte han.

Fikk tildelingsbrev i gave

Kvalheim hadde samtidig gjort det klart at han ikke lenger ville være med på møter med et nettverk av nynazister Jensen hadde kontakt med.

-Jensen kan ha bevisst plantet ukurrant materiale hos meg, som en forsikring mot at jeg skulle si noe om hans nettverk, sa Kvalheim og fortalte om flere objekter han fikk i gave av Jensen.

Dette gjaldt blant annet et tildelingsbevis for det tyske kors i gull fra Waffen SS, som Jensen fikk under andre verdenskrig. Beviset ble senere solgt til Dereks Militaria i Tønsberg for 20.000 kroner.

Senere kom det frem at beviset var falskt, og Kvalheim måtte refundere utlegget til antikvitetsbutikken.

-Da jeg fikk dette fra Jensen trodde jeg selvsagt at det var ekte, sa Kvalheim i retten.

Dømt til å betale erstatning

Kvalheim ble i en uteblivelsesdom fra Tønsberg tingrett i september 2009, dømt til å betale et pengekrav på 200.000 kroner til Jensen etter at han i 2000 hadde lånt denne pengesummen av SS-veteranen, for å finansiere dokumentarfilmen.

Dommen ble stadfestet av samme domstol i november samme år, da et såkalt oppfriskningskrav fra Kvalheim ble avvist. Dette ble ikke gjenstand for noen belysning i retten onsdag.

Tirsdag ble Nøtterøy-mannen kjørt hardt i retten av tingrettsdommer Morten Bjone på at det i hans egen notatbok forekom fire navnetrekk av NS-mannen Finn Thrana. Det samme navnetrekket går igjen på flere kvitteringer den tiltalte, ifølge Økokrim, har lagt frem for å dokumentere eierhistorikk, såkalt proveniens, på gjenstander han solgte til Norlis antikvariat.

-Jeg har ingen intelligent forklaring på dette, sa Kvalheim tirsdag. Han la likevel til at det var nødvendig for ham å studere signaturer, slik at han kunne gjenkjenne dem på salgsobjekter senere.

Skriblet navnetrekk

Onsdag var hans forklaring at han muligens bare hadde sittet og skrevet navnet gjentatte ganger i boken, mens han satt i telefonsamtaler. Han viste til et krigsdokument som var undertegnet av Thrana, og påpekte at signaturene ikke var like.

-Dette kom litt brått på i går, men slik jeg ser det dreier det seg om skriblerier, sa han.

Den bedrageritiltalte samleren antydet også at kvitteringene med Thranas navnetrekk kunne ha blitt plantet hos ham, som nok et forsøk på å ramme en som var kritisk til naziveteranen Fredrik Jensen.

Økokrim mener på sin side at Kvalheim har utnyttet sitt kjennskap til NS-miljøet, og brukt navnene til ni avdøde NS-medlemmer til å konstruere fiktiv eierskapshistorikk til objektene han er tiltalt for å ha solgt eller forsøkt å selge videre.

-Umulig å være sikker om ekthet

Kvalheim bedyret sin uskyld i retten i forhold til tiltalen om bedrageri og bedrageriforsøk, og viste til utallige eksempler på at han egenhendig hadde tatt kontakt med skriftanalytikere og andre eksperter for å få verifisert ektheten av gjenstander han hadde kjøpt. Likevel mente han det aldri var mulig å være helt sikker på ektheten.

-Det er en umulig oppgave og veldig dyrt å verifisere alle objekter i en samling, sa han.

Kvalheim viste også til at det hersker stor uengihet mellom ekspertene om hvorvidt gjenstander er ekte eller forfalskede.

Gavmild velgjører

Tiltaltes forklaring var preget av lange anekdoter og bakgrunnshistorier om mangeårig filantropiske innsats, og angivelige forsøk på å alltid gjøre det rette for seg og sine omgivelser. De mange fortellingene han kom med tegnet et bilde av en velmenende, oppriktig og ærlig velgjører.

Han forklarte seg om familiens mangslungne krigshistorie, som var opprinnelsen til hans store interesse for krigsgjengstander, og han la ut om tillitsverv i blant annet AUF, Naturvernforbundet, Amnesty og frivillighetsaktiviteter for å ta seg av eldre i Vestfold.

Kvalheim viste til at han gjentatte ganger hadde gitt fra seg kostbare gaver til personer i samlermiljøet, og som nå er innkalt som vitner mot ham i svindelsaken. Blant annet skal ha han gitt to gaver, verdt 46.000 kroner, til den mangeårige samarbeidspartneren Pål Georg Gundersen, forklarte han.

Gaver til museer

-Jeg har også bidratt med gode ting til Holmestrand Museum, Forsvarsmuseet, Politimuseet og Hjemmefrontmuseet. Dette er institusjoner som ikke har innkjøpsbudsjetter, sa han.

På et tidspunkt skal han også ha gitt 5500 kroner i gave til et annet innkalt vitne i saken, Geir Brenden, som ikke hadde råd til å besøke en kjæreste i Estland.

-Jeg hadde ikke mye selv, men hadde til det. Jeg har aldri bedt om å få pengene tilbake, sa han.

Han omtalte seg selv som et skapende menneske, som har jobbet som regissør, skuespiller, produsent, tekstforfatter og skrevet humor for TV.

-Dette henger sammen med min interesse for litteratur, sa han.

Kvalheim fortalte også til retten at han hadde stor interesse for diktskriving, og at han fem ganger hadde vært finalist til Månedens poet i Dagbladet.

Avbrutt av dommeren

Dommer Bjone avbrøt tiltalte flere ganger og ba ham være mer konkret, og konsentrere seg om innholdet i tiltalen.

-Vi har hørt mye om dette nå. Kan vi komme videre til det som saken skal handle om, sa Bjone.

Ved et annet tilfelle grep dommeren inn overfor et av flere utfall tiltalte kom med mot Økokrim og det han karakteriserer som slett politiarbeid.

-Det aktor fremlegger er deres ensidige fremstilling. Det er ikke slik det henger sammen, det finnes ikke bevis, sa Kvalheim.

-Jeg har ikke oppfattet aktoratet slik. Du skal være forsiktig med å tilrettelegge aktoratet andre egenskaper enn de har, repliserte dommeren.

Irritert på Aftenposten

Kvalheim var også kraftig irritert over et rettsreferat i onsdagens Aftenposten der det fremgikk at han i sin egen notatbok, som ble beslaglagt av Økokrim under en razzia i 2009, hadde notert en «foreløpig takst» på en million kroner for det ukjente stykket Solguden. Angivelig var dette skrevet av Henrik Ibsen, og ble tilbudt for salg til Cappelen antikvariat og bokhandel i Oslo.

-Jeg kan ikke taksere noe som helst. Det er meningsløst å gjøre notat på noe som er et estimat. Det er åpenbart at jeg har gjort forhåndsundersøkelser, for å finne hva det var verdt. Men det fantes ingen takst, sa Kvalheim henvendt til retten.

Politiadvokat Jens Bachke i Økokrim bekrefter overfor Aftenposten at Kvalheim hadde ført inn følgende i sin notatbok:

«Cappelen: Foreløpig takst 1 million kroner».

- Skrev du det, eller ikke, Kvalheim?

- Jeg skrev nok det, men det var ikke min takst. Det kan ha vært Cappelen antikvariat som anslo en slik pris, svarte Kvalheim på vårt spørsmål i dag.

Les også:

Les også

Velkommen til Aftenpostens debatter!

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.

Siste fra seksjon