• Høstutstillingen 2012

    Christopher Nielsen

    Sarkofag og Mausoleum.

    FOTO: Trygve Indrelid

  • Høstutstillingen 2012.

    Tormod Ropstad

    Bok,2011

    FOTO: Trygve Indrelid

  • Høstutstillingen 2012

    Ingrid Eggen

    Restrictions (nr2), 2012

    Onbalanced(nr4), 2010

    FOTO: Trygve Indrelid

  • Høstutstillingen 2012

    Charlotte Rostad

    So, Our Faces, 2010/11

    FOTO: Trygve Indrelid

  • Høstutstillingen 2012

    Sigbjørn Bratlie

    Uten tittel (fillery), 2009

    FOTO: Trygve Indrelid

  • Høstutstillingen 2012

    Jannecke Knudsen Heien

    Get Unorganized 2-3-5,2011

    FOTO: Trygve Indrelid

  • Høstutstillingen 2012

    Kristin Nordhøy

    Interference (blue and grey)

    FOTO: Trygve Indrelid

  • Høstutstillingen 2012

    Odd Nerdrum

    FOTO: Trygve Indrelid

  • Høstutstillingen 2012

    Christina Leithe Hansen

    Personal Venus, 2011

    FOTO: Trygve Indrelid

  • Høstutstillingen 2012

    Hans-Georg Kohler

    Afgansk Requiem,2011

    FOTO: Trygve Indrelid

  • Høstutstillingen 2012

    Karl Erik Nilsen

    Ved bredden,1988

    FOTO: Trygve Indrelid

  • Høstutstillingen 2012

    Marianne Brekke

    Diamant, 2011

    FOTO: Trygve Indrelid

  • Høstutstillingen 2012.

    Kristine Fornes

    I regn og stille grått

    FOTO: Trygve Indrelid

  • Høstutstillingen 2012

    Kay Arne Kirkebø

    Cityscape,2009

    FOTO: Trygve Indrelid

  • Høstutstillingen 2012

    Stig Marlon Weston

    Holt 10,2011
    Holt 9,2011
    Holt 18,2011

    FOTO: Trygve Indrelid

  • Høstutstillingen 2012

    FOTO: Trygve Indrelid

  • Høstutstillingen 2012

    Håkon Anton Fagerås

    Lillemann sover, 2010

    FOTO: Trygve Indrelid

  • Høstutstillingen 2012

    Anne Marte Ruud Evang

    State of Affair,2012

    FOTO: Trygve Indrelid

  • Høstutstillingen 2012

    Ståle Sørensen

    Maskinpark1,2011

    FOTO: Trygve Indrelid

  • Høstutstillingen 2012

    Aslak Gurholt Rønsen

    Sinking Ship, 2008

    FOTO: Trygve Indrelid

Høstutstillingen: Fargerikt, men tannløst

Årets høstutstilling er som vanlig humor og kanari. Christopher Nielsens verk alene er grunn god nok til å avlegge utstillingen et besøk.

Jeg er ikke blant dem som elsker å snakke stygt om Høstutstillingen. Tvert imot. Den er en solid institusjon i norsk kunstliv. Et sted der nordmenn flest får sett samtidskunst under ett. Og det er jo bra.

Utstillingen er laget over samme lest som de såkalte salongutstillingene i Paris, som allerede på 1750-tallet viste datidens kunst for menigmann. Denne utstillingen var i liten grad tematisk lagt opp, eller kuratert, som vi sier i dagens språk. Jeg ser ingen grunn til å overlate alt til kuratorveldet i dag heller.

Alt trenger ikke være så veldig tenkt. At man kan vandre rundt og oppdage verker som står på egne bein i alt mylderet, uten noe sterkt overordnet konsept som skal forme opplevelsen, utgjør en takknemlig oppdagelsesferd i en samtidskunst hvor kuratoren har like stor status som kunstneren selv.

Mellom medier

De fleste medier er representert. Men det er mye foto og video i år. Stig Marlon Weston stikker seg ut: Holt er store fotografier som kunstneren har hengt opp mellom trær i skogen og fremkalt direkte på papiret. Ved å la fremkallingen skje av seg selv, uten kunstnerens inngripen, presenteres vi for en sjeldent intim naturskildring. Dystert, rustikt, og storslagent.

Enkelte verk kiler seg inn mellom forskjellige medier. Camilla L. Haukedal og Anthony Tessiers videoverk Piken på broen er i sin ”utgnidde” karakter tett på maleriet i sine valører og trekker tankene mot Gerhard Richters overflatebehandling av sine lerreter.

At verket tar opp i seg både maleri eller video, uten å forene dem, gir det en ambivalent karakter som oppfordrer til å reflektere nærmere over forholdet mellom disse to mediene.

Kritikk som kunst

I Svart/hvit har Jørund Aase Falkenberg trykket 100 kunstkritikker oppå hverandre. Som resultat oversettes tekstene, som noe lesbart, til et abstrakt kvadrat, selve arketypen på modernistisk maleri.

Høstutstillingen 2012 Susanna Kajermo Tørner Inte heter min hund Kerberos, 2012

FOTO: Trygve Indrelid

Falkenberg ironiserer over kritikkens autoritet og tar en kunstnerisk hevn over smaksdommeren ved å gjøre kritikken selv om til et kunstverk. Samtidig antyder hun at også kritikken kan være kunst og at det ikke er sikkert avstanden mellom kritikken og dens gjenstand er så stor.

Burlesk installasjon

Det store høydepunktet på årets Høstutstilling er Christopher Nielsens installasjoner Sarkofag og Mausoleum. Nielsen har vært en stemme i tegneseriens verden lenge, men har de siste årene beveget seg over i film, billedkunst og teater.

Nielsen gir oss en oppdatert versjon av den tibetanske dødebok i sin versjon av sarkofagen og mausoleet: her får den døde med seg både drikke, musikk og lesestoff over i det hinsidige.

De som har mistet sin partner, får også en svært pikant mulighet til en siste avskjed gjennom kistelokkets påmonterte dildo. Nielsen insisterer på at vi ikke burde ta døden så gravalvorlig, men påpeker også på sitt burleske vis at de døde fortsetter å virke selv etter den fysiske døden har innfunnet seg.

Blant platene som spilles i installasjonen, er en rekke evergreens fra pop og rock – og blant bøkene finnes Marcel Prousts På sporet av den tapte tid og James Joyces Ulysses.

I denne forstand er Nielsens verk en hyllest til tradisjonen, til bøkene og musikken som lever videre, og gjennom den kunstneren som skapte verkene.

Svak katalog

Et minus med årets høstutstilling, er katalogen. Den inneholder riktignok noen fine essays, men oppslagene med kunstnernes verk inneholder sjelden tekst om verkene. Dette er dumt, siden flere verker trenger en liten forklaring for at vi skal få noe ut av dem.

Les også

Siste fra Kultur

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.

Statens kunstutstilling

Bedre kjent som Høstutstillingen.

Feirer 125-års jubileum i år.

Alle, amatører som profesjonelle, kan søke.

Første juryering er, etter demokratiske prinsipper, anonym.

Det er organisasjonen Norske Billedkunstnere (NBK) som drifter utstillingen.

Utstillingen finner årlig sted på Kunstnernes Hus i Oslo. I år er deler av utstillingen å finne på Oslo S.

Siste nytt