TV-serie, Dallas, TV2
10 episoder, den første klokken 21.45 mandag
Karakter: 4 av 6 (Såpe for deg med et nostalgisk hjerte og sans for grensesprengende ondskap)
Husker du den gamle Dallas-vignetten? En slags symfonisk disco, nedlesset av blåsere i et lett gjenkjennelig tema.
Det var barndommens varsel om en snau times emosjonelt ubehag, med raske biler, tykke tepper og folk som bokstavelig talt gikk over lik for å lure til seg en større andel av familiens oljeformue. Og JR Ewings onde, blanke, bleke, oppsperrede øyne, da! Grøss.
I kveld slår han øynene opp igjen. På TV 2. Herre, se i nåde til oss.
Arv eller miljø?
Historien i årets Dallas-serie bygger videre på den gamle serien, og konseptet er nokså uforandret. Selv vignetten er omtrent som før. Bobby Ewing (fortsatt Patrick Duffy) har digre kreftsvulster i magen, men vil holde det hemmelig for sin kone og sønnen Christopher, som synes fossilt brennstoff er gammeldags og harry og forsøker å gjøre fornybar energi til familiens fremtidige inntektskilde. Den gode grenen av familien, altså.
JR Ewing (Larry Hagman) er også fortsatt med, nå som gammel, dypt deprimert og pleietrengende pasient, tilsynelatende i koma, inntil han får ferten av familiekonflikt og beistet våkner til live igjen.
Sønnen John Ross Ewing III har nemlig boret etter olje på onkel Bobbys ranch uten å spørre om lov. Funnet er enormt, men onkel Bobby vil ikke ha noen boring, John Ross og JR slår pjaltene sammen for å snoke til seg ranchen, oljen og pengene, før de forsøker å lure hverandre også, og så er vi i gang. Familiens bad guys, med andre ord.
Generasjonsskifte
Dallas-seriens arvtager dreier seg naturlig nok rundt konflikten mellom de gamle og grå Ewing-brødrenes arvinger, Christopher og John Ross. Den gode og den onde. Lyse og mørke krefter.
Det visuelle uttrykket er oppdatert, klærne og musikken er mer moderne. Men alt er trygt forankret i den gamle seriens suksessoppskrift, med fantasirike konflikter i mange lag, dramatiske bihistorier, heltemodige protagonister og smilende drittsekker som motarbeider dem.
Dallas er fortsatt såpe og alt vi forbinder med det, og gir seg heller ikke ut for å være noe annet. Det er en ærlig sak, men TV-seriene har endret seg radikalt det siste tiåret, og jeg er usikker på om Dallas holder mål for folk i 20-årene som har vokst opp med Sopranos, Sex and the City, The Wire, Mad Men, Treme og Boardwalk Empire, bare for å nevne noen.
Men for mange av oss som satt klistret til skjermen en gang i uken på 1980-tallet, er dette utrolig morsomt.
Larry Hagman er blitt 80 år gammel, men ikke la det grå håret og smilerynkene lure deg. Når villdyret JR våkner fra sin komatøse tilstand, bryter helvete løs.
Anmeldt av Joachim Lund
JR Ewing og hans famøse øyne.
