Tora Aasland (SV), forsknings- og høyere utdanningsminister hevder at hun pøser penger inn i norsk forskning og høyere utdanning. Institusjonene selv hevder de er i økonomisk skvis.
Aftenposten skrev nylig at Aasland nå setter ned en gruppe som skal finne grunnene til dette gapet i virkelighetsforståelse. Hun mistenker at det er propper i systemet – ved universitetene og høyskolene – som gjør at pengene ikke monner. Slik avskriver hun samtidig enhver debatt om styrkede basisbevilgninger til institusjonene, som de selv etterlyser.
Ikke det viktigste.
Dette provoserer Ina Tandberg, leder i Studentenes Landsforbund. Hun frykter at kvaliteten på høyere utdanning i Norge synker.
–Det er vel og bra å snakke om propper i systemet, men det er ikke den viktigste debatten nå, som man ser at det blir stadig større klasser og fullere forelesningssaler, og man ikke har det utstyret man trenger. Det er ikke nok penger i systemet. Aasland understreker at hun har økt bevilgningene hver gang hun har hatt muligheten, men argumentasjonen henger ikke på greip. En stadig større del av kaka går til økte lønninger – og ikke til fullfinansierte, øremerkede satsinger. Hele Kvalitetsreformen står i fare for å mislykkes hvis man ikke får opp tempoet i finansieringen. Regjeringen har et ansvar for å finansiere reformene de pålegger sektoren, sier hun.
Frykter budsjettet.
Opposisjonen, blant annet representert ved Ine Marie Eriksen Søreide (H), leder for Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget, var raskt ute med å vurdere Aaslands initiativ om å se på proppene i systemet, som utilstrekkelig. Søreide mener man ikke kan løse utfordringene innen forskning og høyere utdanning uten å bruke mye mer penger.
Studentleder Ina Tandberg tror Aaslands utspill i Aftenposten nylig varsler et defensivt statsbudsjett på forsknings- og utdanningsfeltet.
–Det er en konstruktiv debatt, men timingen er veldig rar. Jeg ser på dette som en skjult budsjettlekkasje, rett før budsjettforhandlingene, som sier at det ikke kommer en ordentlig satsning på høyere utdanning. Forslaget hadde vært kjærkomment om timingen ikke tilsa at dette kan bety dårligere finansieringsvilkår ved statsbudsjettet for 2010, sier hun.
Interne problemer.
Men ikke alle mener at mer penger er løsningen på problemene: Egil Kallerud, seniorforsker ved forskningsinstituttet Nifu Step, er enig med Aasland i at man må lete internt i institusjonene for å finne forklaringen på ulik virkelighetsforståelse.
–Det er et stort paradoks at det helt åpenbart har vært – og er – en vekst i systemet, at alle tall peker oppover, mens man fra institusjonenes side har snakket mye om kutt. Noe av forklaringen må ligge internt i systemet, i måten pengene sirkulerer på. Noen deler av systemet kan ha kommet i en klemme, sier Kallerud.
Må ta ansvar.
Institusjonene argumenterer med at selv om det kommer mer penger fra departementet, kommer det ikke nok til å dekke økte utgifter som de ikke har kontroll over, som lønnsutgifter og finansiering av stadig flere stipendiatstillinger. Kallerud mener likevel at institusjonene må ta mye av ansvaret selv.
–Lønnsøkninger er ganske riktig utenfor institusjonenes kontroll. Men man må innrette aktivitetsnivået deretter – egen kapasitet har man nemlig kontroll over. Slik har institusjonene et selvstendig budsjettansvar også for lønnsutgifter. Det har alltid vært slik at eksterne forskningsprosjekter delvis finansieres av institusjonene selv. Kanskje er andelen eksternt finansierte forskningsprosjekter i ferd med å bli så omfattende at de setter basisbevilgningene under press, sier han.
Forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland da hun la frem Regjeringens stortingsmelding om norsk forskning i april. Nå jakter hun på propper i systemet.
