• Statsbygg har tro på at de kan finne noe som kan fjerne misfargingen av marmoren.

    FOTO: MARTE CHRISTENSEN

Ikke lenger snøhvit

Den hvite marmoren er i ferd med å bli gul - og ingen vet hvorfor. - Vi liker det ikke, sier prosjektlederen i Statsbygg.

Allerede tidlig i sommer oppdaget Statsbygg at den nylagte marmoren er i ferd med å bli gul både inni og på utsiden av operabygget, og prosjektleder Erling E.S. Magnusson vedgår at det er en aldring som er alt annet enn vakker.- Det er ingen som ønsker dette. Vi liker det ikke, og vi er leie for at det skjer, sier han.

Hodepine.

Med hjelm, vernesko og svensk aksent tar han oss med på en rundtur i det imponerende bygget, peker på problemområdene og forklarer så godt det lar seg gjøre. Foreløpig er gulningen mest påtakelig i den store foajeen og på de områdene av taket der marmoren er slipt, men også i enkelte av steinene med ru overflate kan man se tydelige fargeendringer.Og dessverre kan selv ikke vernehjelmen skåne Magnusson for en dundrende hodepine - det er nemlig ingen som vet hvorfor. - Vi vet ikke. Det kan være en reaksjon mellom stoffer i steinen, oksygen og fuktighet. Men det kan vi ikke vite med sikkerhet, vi må rett og slett undersøke det. SINTEF er allerede i gang med undersøkelser, og det samme er leverandøren.

Omstridt marmor.

Da stein til det nye operabygget skulle velges, blusset en voldsom debatt opp. Statsråd Åslaug Haga argumenterte hissig for å bruke norsk stein i praktbygget, SINTEF mente at granitt var bedre egnet. Geologer la ansiktene i alvorlige folder og advarte mot bruk av marmor, men arkitektfirmaet Snøhetta sto på sitt."En vaskemaskin som i løpet av et par dager kjører over operaen med børster og en høytrykksspyler er nok til å holde aldringsprosessen i marmoren unna", sa Snøhettas prosjektleder Tarald Lundevall skråsikkert til Aftenposten. Han fikk støtte fra Statsbygg i at litt ekstra spyling fikk være greit - ettersom marmoren eldes vakrere enn annen stein.

Kan bli verre.

All marmoren som er brukt i operabygget, både innvendig og utvendig, er fra det samme steinbruddet i Carrara i Italia. Og så lenge ingen vet hva de gule flekkene skyldes, virker det relevant å spørre om det kan tenkes at resten av bygget vil bli gult også. - Det gjenstår å se, men jeg synes det blir å trekke det vel langt. Vi håper at vi kan finne ut ganske raskt hvordan vi kan stanse fargeendringen og utbedre den.

kjemikalier.

Håpet er at gulningen skal kunne stoppes uten å bytte ut eller slipe de steinplatene som er lagt. - Vi har tatt kontakt med kjemikalieprodusenter som er spesialister på området, og har tro på at vi kan finne noe som kan fjerne misfargingen.Uansett om steinen må byttes, slipes eller behandles med kjemikalier, vil gulningen åpenbart medføre en ekstrakostnad. Og den vil ikke nødvendigvis Magnusson og Statsbygg ta på sin kappe.

Sjekker ansvarsforholdet.

- Vi må undersøke ansvarsforholdet også. Det er klart at det er en viss risiko forbundet med å benytte denne typen materiale, men hvis det skulle vise seg at leverandøren har holdt tilbake relevant informasjon, da kan det nok være at han må bære det økonomiske ansvaret for utbedringene.

Optimist.

Nå starter arbeidet med å utbedre de misfargede marmorplatene, og Magnusson er optimistisk med hensyn til hvor lang tid det kommer til å ta. - Jeg håper at det kan gå ganske raskt. Kanskje klarer vi det på denne siden av nyttår, kanskje etter nyttår. Men det viktigste er at det blir klart til publikum kommer i april.

- Vil bare bli verre

- Dette kommer til å bli verre og verre dag for dag. Marmoroverflaten er ruglete slik at folk skal kunne gå på den, og forurensning blir derfor fanget opp og får arbeide i fred, hevder Truls Aslaksby hos byantikvaren i Oslo.Geolog Finn Erik Skaar forklarer at marmor er lite egnet for det norske klimaet. Marmor er et bløtt materiale, og vann trenger seg inn i porene, noe som fører til frostsprengning i overflaten, og man får en forvitringsprosess.- Operaen ligger rett ved et trafikknutepunkt med store utslipp av CO2, og når CO2 bindes med vann danner det karbonsyre som tærer hardt på marmoren, sier Skaar. Han peker på at kringkastingsbygget som ble bygget med en type granitt på 1930-tallet, er like fint og hvitt i dag. - Hvis man hadde valgt en annen bergart som tåler vann og vind, så hadde operaen stått i 400 år. Aslaksby tror at operaarkitektene har hatt en visjon om et skinnende hvitt bygg, men så har de endt opp med et gult bygg.- Marmoren vil bli ødelagt på grunn av storbyluften og klimaet, og etter hvert vil det se forferdelig ut, sier han.

Les også

Kommentarer

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid

Siste fra seksjon

Omstridt opera-marmor

Snøhetta fikk i juni 2000 oppdraget med å tegne den nye operaen. Arkitektene valgte italiensk marmor til kledning. Dette utløste strid da Senterpartiets leder Åslaug Haga argumenterte sterkt for norsk stein. I tre år hadde Snøhetta vurdert 11 ulike steinalternativer før det gikk for italiensk, hvit Carrara-marmor fra firmaet Campologghi til en pris av 56,8 millioner kroner. Kinesisk granitt billigst (36 mill.), mens norsk granitt kostet 111 mill. kr. Kritikere beskrev marmorvalget som "en tidsinnstilt økonomisk bombe", og hevdet at marmor ikke holder mål som utvendig fasade og påpekte at marmor kom dårligst ut av testing av ulike steintypers værbestandighet i Norge, i motsetning til granitt som beskrives som langt mer værbestandig med mindre krav til vedlikehold. Snøhetta og Statsbygg pekte på at all hvit stein, både marmor og granitt, må jevnlig vaskes, men argumenterte med at marmoren "eldes vakrere" enn granitten. Undersøkelser fra SINTEF viste at granitt generelt gir noe høyere score som bygningsmateriale enn marmor, men at alle testede materialer er gode nok for Operaen. Valget av italiensk marmor ble opprettholdt.

Flere bilder

Vernehjelmen til Erling E.S. Magnusson kan ikke skåne ham og resten av Statsbygg for en dundrende hodepine. - Vi vet ikke hvorfor marmoren gulner. Det kan være en reaksjon mellom stoffer i steinen, oksygen og fuktighet, sier han. FOTO: MARTE CHRISTENSEN

På forsiden akkurat nå

Siste nytt

Mest lest kultur

Predikantens datter filmet sin fars siste reise

Søndag kveld sendes dokumentaren Predikanten på NRK1. Der forteller Elisabeth Kleppe historien om sin far, Finn Kleppe, som i 60 år reiste rundt som predikant. - Kallet hans var viktigst. Vi savnet alltid han, men han savnet ikke alltid oss, forteller hun.

Stjal superkjendisenes klær og smykker for å bli som dem

CANNES (Aftenposten): Sofia Coppola tar et bitende oppgjør med dyrking av kjendiser og reality-TV i det som kan bli en av sommerens store ungdomsfilmer.

Tjenester