De avslørende partybildene. Innlegget i nettforumet hvor du gikk langt over streken. Alt kan man snart finne i Nasjonalbiblioteket. Å få det slettet blir vanskelig.
Det norske nettet er en del av kulturarven vår. Det gjelder også bildene av lettkledde ungdommer som nå ligger ute på Deiligst.no, og bildene fra fyllefesten på jobben der du for alvor dummet deg ut. Rykter og feilaktige påstander andre har lagt ut om deg er også kulturarv. Til nå har det ofte vært mulig å slette ting på nettet du helst ikke vil vedstå deg. Nasjonalbiblioteket høstet i fjor for første gang inn systematisk alle de over 300 millioner norske nettsidene. Det skjedde to ganger. Etter planen skal innhøstingen skje fire ganger i året.
Ikke lett tilgjengelig, men. . .
Nå skal biblioteket søke om å få gjøre denne enorme basen tilgjengelig for "forskning og dokumentasjon". Du må riktignok oppsøke biblioteket på Solli plass i Oslo eller i Mo i Rana og oppgi et grunnlag, for eksempel lokalhistorisk arbeid, for å søke i basen. Av opphavsrettslige hensyn, og trolig også av personvernhensyn, kan ikke søkemotoren gjøres tilgjengelig på nettet.Det er en kjent sak at arbeidsgivere nå rutinemessig googler jobbsøkere for å sjekke bakgrunnen deres. Dersom det første som kommer opp i trefflisten er et bilde av kandidaten døddrukken på en studentfest, kan det få betydning.
Lagret for evigheten
. I Nasjonalbibliotekets arkiv vil også det du har klart å få slettet fra nettet ligge lagret. Fra søkemotorene forsvinner det kontroversielle, slettede innholdet neste gang motorene skanner siden. Biblioteket, derimot, vil lagre stoffet for evigheten.- Dette betyr at den norske staten går inn og lagrer mye stoff som aldri ville blitt arkivert hvis det var snakk om å samle inn skriftlig materiale. Man samler jo ikke inn toalettvegger, og det finnes nettsteder som ligner mer på toalettvegger enn noe annet, sier seniorrådgiver Gunnel Helmers i Datatilsynet.Hun peker på at Nasjonalbibliotekets oppgaver skaper et voldsomt dilemma.
Utfordring for personvernet.
- Det er ikke tvil om at materialet kan være nyttig for forskere, men også at det er en massiv utfordring for personvernet, sier hun.Selv fora som i dag er skjult for søkemotorer blir støvsugd og lagret av Nasjonalbibliotekets automatiske arkivarer. Webmastere som ikke ønsker sidene sine tilgjengelige via søkemotorene kan legge inn dette i en egen fil på hvert nettsted kalt robots.txt. Dette respekteres av alle de store søkemotorene, men Nasjonalbiblioteket tar ikke slike hensyn. Alt er interessant som arkivmateriale. Å få noe slettet fra Nasjonalbibliotekets arkiv kommer etter alt å dømme til å bli meget vanskelig. Det står ingenting om sletting i pliktavleveringsloven. Ulovlig informasjon kan imidlertid bli klausulert. Dette vil si at informasjonen blir fjernet fra offentliggjøring så lenge omtalte personer for eksempel er i live.Men for at biblioteket skal gå så langt, må det foreligge en rettslig kjennelse om at nettsiden for eksempel er rasistisk, eller at påstandene er funnet døde og maktesløse. Biblioteket skal i følge lovverket ta vare på all informasjon som er offentliggjort, også den som viste seg å være feilaktig.
Det foregikk i Norge. . .
Jurist og seniorrådgiver Charlotte Børde i Nasjonalbiblioteket skal nå arbeide med konsesjonssøknaden. - Det er ikke noe krav hos oss om at ting vi lagrer skal være korrekte. At vi samler inn personopplysninger er mer en bivirkning av at vi tar vare på kulturarven, og det gjør vi fordi vi har en lovhjemmel til slik innsamling. Til nå har vi bare samlet inn nettsidene, men nå i den første permanente konsesjonsrunden ber vi også om å få tilgjengeliggjøre. Dersom mye stoff blir klausulert eller fjernet, vil vi ikke gi et riktig bilde av hva som foregikk i Norge på det aktuelle tidspunktet, sier hun.
