Les mer om Oslo Comic Expo:
- Gratulerer med at du nå for annen gang er nominert til tegneseriens Oscar, Eisner-prisen, som deles ut San Diego i juli.- Takk.- Hva vil du ha å drikke?- Sjokolade.
Kultperson.
Han snakker ikke ubedt, denne internasjonale kultperson, som gang på gang leverer tegneseriekunst i verdensklasse. Hans album er utgitt i 15 land. Vi møter ham på den USA-inspirerte kafeen "Rubber Chicken" i Oslo. Her spilles Bob Dylan. Bare Jason slipper hip-hop, er han fornøyd. John Arne Sæterøy, som han er døpt, bor i Montpellier i Sør-Frankrike. Nå er han i Oslo for å lansere boken "Jeg drepte Hitler" og for å delta på tegneseriefestivalen "Oslo Comics Expo 2007, som starter i morgen.- Hvilke forventninger har du til festivalen?- Vanskelig å si. Dette er første gang Oslo-festivalen arrangeres. Jeg håper det kommer mye folk. Det er positivt at det er plass til denne festivalen selv om det allerede er en festival i Bergen. Kanskje kan de utfylle hverandre.- Også en internasjonalt priset tegneserieskaper som deg, begynte med sine streker på gutterommet?- Ja, jeg likte den tilsynelatende enkle tegnestilen i Tintin. Den kunne jeg kopiere som gutt. Som 13- 14-åring begynte jeg å lage serier på gutterommet.- Er det din underfundighet og originale vrier som har gjort deg til en så populær tegner, tror du?
Egenartet.
- Kanskje. Håper det jeg lager har noe egenartet ved seg. Det er ikke sunt å tenke på slike ting. Jeg har laget tegneserier i 20 år, og det er først i de fem- seks siste år jeg har oppnådd hva jeg drømte om.- Er det en tenksom, dyster kar som lager slike melankolske striper?- Som serieskaper er det en fordel å være innadvendt. Du sitter i stor grad alene og jobber hele dagen. Dette er ikke et yrke som passer alle, men det er veldig bra for meg. Under festivaler og signeringer møter jeg folk som leser seriene mine. - Og da er det julaften for Jason?
Lykkelig slutt.
- Ja, litt julaften og litt rockestjernefølelse. Det er et privilegium å lage hva jeg selv ønsker. Det er litt overdrevet at mine tegninger skal være så melankolske. Om de sammenlignes med Donald Duck er de nok melankolske. Det er kanskje melankoli i bunnen, men masse humor også. "Jeg drepte Hitler" er et av mine mørkeste album, men det har en lykkelig slutt.Med sedvanlige knappe tekster og minimalistiske dyrefigurer med menneskelig trekk, handler det denne gang spennende om en leiemorder som er overbevist om at kjæresten har satt en pris på hans hode. Han godtar samtidig en mordkontrakt om å reise tilbake i tid for å drepe Adolf Hitler. Men i Jasons absurde og underfundige tegneserieunivers, tar Hitler selv tidsmaskinen i bruk og reiser inn i fremtiden. Mer skal vi ikke røpe. Forfatteren har allerede sagt at det går bra til slutt.- Det er sagt at aldri har uttrykksløse øyne sagt så mye som de gjør i dine minimalistiske ruter, Jason.
Leseren må tolke.
- Kanskje overlater litt av denne uttrykksløsheten mer til leseren. Jeg forteller ikke alt. Leserne må selv dikte og tolke litt på egen hånd. For meg finnes det knapt noe kjedeligere enn bøker, filmer og annet som leverer deg alt i fanget, uten mulighet til å dikte med.- Hva kommer etter "Jeg drepte Hitler"?- Neste album er allerede ferdig. Det heter "Den siste musketer", har mer science fiction-preg. Det kommer ut i Frankrike i august, i Norge trolig i begynnelsen av 2008.- Noe Jason vil si til slutt?
Intet budskap.
- Nei, jeg har ikke noe budskap. Det har heller ikke seriene mine. Jeg vil underholde. Ønsker at folk skal synes det jeg gjør er morsomt, trist og spennende. Gjerne alt på en gang.
