Les også: Siden juni har den ti personer store juryen med Nasjonalmuseets styreleder Svein Aaser i spissen, arbeidet seg gjennom 237 anonyme forslag. I går ble de seks utvalgte som går videre i annen fase av konkurransen, presentert – fortsatt under full anonymitet. Før påske 2010 kan inntil tre av dem bli kåret til vinner.
–Men de seks dere har valgt ut er ganske like?
–Det vil jeg ikke kommentere. Det som er viktig for oss, er at de er funksjonelle og verdige bygg som signaliserer museum.
Aaser opplever det veldig spesielt å jobbe med anonyme prosjekter. Brudd på anonymiteten er grunnlag for diskvalifisering, forteller han.
–Spekulerer juryen i hvem som har levert hvilke forslag?
–Nei, nei, nei, der har vi en veldig streng linje på at formelle regler skal følges. Juryen tar veldig avstand fra spekulasjoner. Som juryformann er jeg en høk.
Utfordring.
I går kom Aaser med en klar utfordring til Giske når det gjelder det omstridte UD-bygget på hjørnet av tomten; konkurransen viser at det er vanskelig å innpasse dette bygget på opp mot 40000 kvadratmeter. For juryen er det viktig at arkitektene som er med videre, får entydige beskjeder om hva som skal skje med dette bygget, presiserte Aaser.
–Det er et viktig innspill at de synes det er problematisk å få et så stort kontorbygg inn, sier Giske og sparker ballen over til Oslo kommune som reguleringsmyndighet. Han opplever at juryen har vært systematisk, prioritert funksjonaliteten – og luket bort det mest spektakulære.
–Det er nok et klokt valg, sier kulturministeren, som mener at et av dem skal bli Norges nye nasjonalmonument.
Fornøyd.
Øystein Ustvedt, kurator ved Nasjonalmuseet, er veldig fornøyd.
–Jeg synes det er veldig mange gode forslag. Det er en sterk nymodernistisk grunntone, bra prosjekter som er tydelige, funksjonelle og slagkraftige.
Ustvedt fikk umiddelbart mest sansen for kuben (Urban Canvas) og Back in Black.
Også arkitekt Peter Butenschøn gir juryen ros for god jobb.
–Den har ryddet unna alle de uansvarlige, grafiske reaksjonene – slagene i luften. Men det viser også at prosjektet er for stort, sier Butenschøn, som mener en delt løsning mellom Nasjonalgalleriet og Vestbanen vil være det beste.
Ulf Grønvold, seksjonsleder for arkitektur i Nasjonalmuseet, er lettet over at juryen har valgt rolige, og ikke bråkete, ekspressive prosjekter. Han trekker spesielt frem MBox, med en baldakin over de gamle stasjonsbygningene. En løsning som rammer flott inn bygningene, synes han.
Ifølge Erling Dokk Holm, forsker ved Arkitektur- og designhøgskolen og arkitekturanmelder i Dagens Næringsliv, er det bare er to av de seks som har kapasitet til å være det monumentalbygget som Giske snakker om: MBox og Urban Canvas. Han mener at juryen ikke har vært åpen om sitt arkitektsyn: en stram modernisme, noe som utelukker en del prosjekter.
–Det er en smaksdom de har felt, mener Dokk Holm.
M Box lar et stort tak strekke seg over området. Der de andre prosjektene viker tilbake i respekt, inkluderes de fredede Vestbanebygningene med sterk bevissthet – og uttrykker tydelig hvem som er «sjef». For øvrig et sympatisk «lett» og horisontalt forslag, som svekkes av et utydelig inngangsparti.
