Kald pils, maktspråk 
og røver-
historier

–  Har du aldri vært her før?

Stein Kåre Kristiansen, politisk redaktør i TV 2, legger hånden mot bardisken, hvor det lyse treverket trenger igjennom den nedslitte, brune lakken.

– Det er en skam. Ja, det må du skrive. Det er rett og slett en skam.

Natt til fredag i forrige uke var Lorry stedet hvor næringsminister Trond Giske samlet en del av makteliten på NHOs årskonferanse til nachspiel, og ga klar beskjed om hva han mente om salget av TV 2 til danske Egmont.

Slottsmiddager og hageetterfest

Lorry! Bare navnet fremkaller umiddelbare smil blant Oslo-folk flest, mens stemmebånd tykner av nostalgi og varme minner om kald pils og gamle røverhistorier presser på. Det er hit de kommer etterpå, gjestene på slottsball, på Aschehougs myteomspunnede hagefester, på NHOs maktmiddager.

Hvorfor akkurat hit? Fordi Lorry er det motsatte av slottsball, Aschehougs hagefest og NHOs maktmiddager. Hit kommer alle andre også. Lorry er stedet hvor du treffer alle slags folk, alltid.

Det er et av Oslos eldste utesteder, med 125 år på baken, og det ser slik ut. Klassisk wienerstil. Båser langs veggene og utstoppede dyr fra de fleste jaktmarker: Villsvin, hjort, bjørn, antilope, ørn, elg, sebra og sjiraff er bare noen av eksemplarene i Lorrys fauna. En hagegnom med trekkspill her, en seilskute i taket der. Ikke en kvadratmeter vegg uten spor av tiår fylt med fest og fanteri: Alle kunstnerne som har betalt for mat og drikke i bilder. Avisutklippene om kjendiser på byen. Russiske ikoner, jomfru Maria og våpenskjold fra utenlandske orlogsskip. Deler av en dykkerdrakt, dinosauregg og Buddha-figurer.

– Det er et upretensiøst sted. Lorry er et av de få stedene i byen hvor alle omgås alle. Det er brunt, men dannet, forteller Tor Karlsen og Audun Bjerknes, som sitter i baren med hver sin røde v-halsgenser.

– Her er ingen forskjell på oss og dem. Etter åpningen av småflaskemuseet til Christian Ringnes var det mange som dro hit. Wenche Foss var også her. Jeg gikk bort til henne og spurte hva hun egentlig syntes om museet. Hun svarte: «Det var jo noe spesielt, da», forteller Tor Karlsen.

Etter Tostrup

Erfaring tilsier at det kan være vanskelig å huske akkurat hva som blir sagt i løpet av en kveld på Lorry. For sikkerhets skyld bestiller vi alkoholfritt øl.

TV 2-profilen Stein Kåre Kristiansen har også vært på jobb på Lorry i kveld. Han har stått utenfor med TV-teamet sitt både til 18.30- og 21.00-nyhetene. Mellom opptakene har han spist middag og drukket Farris. Men han fant ingen grunn til å gå ut døren uten å drikke et par øl først.

– Jeg er langt mindre på byen enn det jeg skulle ha vært, sier den politiske journalisten. Når han likevel drar ut, ender han gjerne opp på stedet som har skinnseter i båsene, duk på bordene og skulpturer fra fjerne himmelstrøk.

– Da Tostrupkjelleren stengte, overtok Lorry som stedet hvor man kunne møte advokater, pressefolk og politikere. Gjerne sent på kveldene, etter andre tilstelninger.

Kristiansen var også på Lorry natt til fredag i forrige uke. Kvelden da det mye omtalte «nachspieldramaet» utspilte seg.

– Jeg var her den kvelden, men befant meg dessverre ved feil bord.

Hvor ryktene blir

Stein Kåre Kristiansen forlater baren og går bort til E24-redaktør Per Valebrokk og politisk journalist i VG Paal Ertzaas. Men aller først peker han oss ned trappen, hvor advokat Jon Wessel-Aas har tatt sete.

– Her har jeg sett oppførsel som lett kunne havnet i avisene. Men inntil nylig har det ikke gått så mange rykter om hva som har blitt sagt på Lorry. At historien om Giske har kommet opp i mediene, er litt motsatt av stedets ånd, sier Jon Wessel-Aas, tidligere advokat i NRK, nå partner i Bing Hodneland.

Han sitter i båsen som bærer navnet til Arne Christophersen, billedkunstneren som også preger restaurantens kunstfylte vegger. På den andre siden av bordet sitter advokat, forfatter og illustratør Andreas Galtung. Hyggelig, åpent og anonymt. Det er kvaliteter som advokatduoen setter pris på hos Lorry.

– Man kan være her nesten en hel kveld uten å bli plaget av en journalist.

Innerst i hjørnet sitter to kamerater som helst velger bord i den gamle, originale delen av Lorry.

– Det er et trygt og rolig sted, der man alltid er velkommen, forteller Terje Bjarg. Han og Iver Holter-Andersen har spist lam og delt en flaske vin.

Men det har ikke alltid gått like rolig for seg. Holter-Andersen røper at han er blitt vist døren to ganger: På utdrikningslaget sitt, og da han tok til å synge «Nåde over nåde» ved ett av bordene.

– Det er kardemommeloven som gjelder på Lorry: Så lenge du ikke plager andre, kan du gjøre som du vil. Det meste blir akseptert. En full næringsminister vil ikke være noe oppsiktsvekkende her, mener han.

Ertesuppe i fjeset

Mange historier har klistret seg i veggene. Muligens noen supperester også. En kjent historie fra stedet handler om et berømt kunstnerektepar som kom opp i en voldsom krangel. Fruen siktet på ektemannen med en tallerken full av ertesuppe. Den traff, men feil mann. Rett bak ekteparet satt en dannet professor, som fikk suppen servert midt i ansiktet.

Det er flere som har kastet om seg inne på Lorry. For fem år siden tok Dagbladet-journalist Martine Aurdal fatt i nærmeste lysestake under en heftig krangel med tidligere kjæreste, nåværende ektemann Erling Fossen.

–  Jeg pleier ikke å kaste ting, altså. Men jeg var veldig sint, skikkelig rasende, og det var sent på natten. Lysestaken traff ikke Erling Fossen, den traff noen andre.

–  Det gikk heldigvis bra. Jeg er fremdeles god venn med den andre personen også.

Aurdal beskriver det som et must for en politisk journalist å være på Lorry.

–  Det er mange gode rykter å hente her. Noe som nettopp er blitt bevist. Det er et perfekt sted for å treffe hyggelige – og mindre hyggelige – folk. Man går sjelden ut fra Lorry uten en sak.

Dagen derpå

Med 215 ølslag i sortimentet, går man også sjelden ut fra etablissementet uten å våkne opp med en viss hodepine dagen derpå. Bare spør Trond Giske.

Han kan trøste seg med at alternativet er verre.

– En gang var det en mann som døde, stille og rolig, på en stol der borte, forteller Iver Holter-Andersen.

En lege meldte seg raskt i lokalet. Han konstaterte at mannen som hadde ramlet av stolen, definitivt var død.

– Legen reiste ham opp i stolen, og satte på hatten igjen. Så ble liket sittende, til noen kom og hentet det.

Terje Bjarg (t.v.) og Iver Holter-Andersen har vokst opp med Lorry. – Gøy med steder som har vært de samme siden vi var redde for å bli spurt om legitimasjon her.