I oktober ble tyske Beltracchi dømt til seks års fengsel for å ha forfalsket 14 malerier, som han og tre medhjelpere solgte for 124 millioner kroner til gallerier og samlere.

Og mens Beltracchi fortsatt befinner seg i soningskø i hjemlandet, har kunstskandalen bare fortsatt å vokse. Nå mener tysk politi at ligaen skal ha forfalsket minst 53 malerier. Salgsverdien på disse skal være rundt 300 millioner kroner.

Historien om ligaen som svindlet gallerier og samlere over hele verden er som snytt ut av et ellevilt Hollywood-manus - omtrent som da Steve Martin og Michael Caine herjet med rikinger i filmen Svindlere med stil fra 1988.

Martin på limpinnen

Men i virkelighetens svindeldrama var faktisk komikeren Martin en av dem som gikk på limpinnen.

I 2004 kjøpte han maleriet Landskap med hester, angivelig av den tyske mesteren Heinrich Campendonk, for 850 000 dollar gjennom et galleri i Paris. I 2005 ble det samme verket auksjonert videre til en ny eier for 500 000 EURO hos auksjonshuset Christie's.

-Dette er den største kunstforfalskningssak noensinne, ikke bare i Tyskland, men internasjonalt, sier Niklas Maak, kunstredaktør i den tyske avisen Frankfurter Allgemeine Zeitung, til den danske avisen Politiken. Maak har fulgt saken tett og vært til stede under samtlige rettsmøter.

-Det som gjør saken unik, er både malerienes kvantitet og kvalitet. Den involverer et stort antall overraskende velutførte forfalskninger, legger kunstredaktøren til.

Startet som 14-åring

Da saken ble rullet opp i 2006, sjokkerte den en hel kunstverden. Men under den høyt profilerte rettssaken i høst vokste tyske mediers sympati og beundring i jevn takt med at ligaens hjerne, Wolfgang Beltracchi, forklarte seg.

Den slagferdige, velkledde, langhårede og hippieaktige typen fortalte at han allerede i 14-årsalderen brukte kun to timer på å forfalske en Picasso. Siden finpusset han teknikken med sine etterligninger til artistisk perfeksjon.

Om tanken bak å angripe kunstmarkede med forfalskninger, sa han:

"Du må være der hvor grådigheten er størst".

Både Beltracchi, hans kone Helene, hennes søster Jeanette og Otto Schulte-Kellinghaus innrømte at de hadde omsatt 14 forfalskede malerier av europeiske mestere som Max Ernst, Max Pechstein, Heinrich Campendonk, André Derain og Fernand Léger. Hovedhjernen skal ha operert med forfalsknerier helt tilbake på 1990-tallet, da under navnet Wolfgang Fischer.

Brukte kona på salgsfoto

Ett av salgstrickene var å bruke et tilsynelatende gammelt og uskarpt sort-hvittfoto av det som angivelig var Helenes bestemor, Josefine Jägers. Bildet som skulle være tatt på 1930-tallet, viste kvinnen med flere av salgsobjektene på veggen i sin stue.

Under politietterforskningen kom det imidlertid frem at det var Helene selv som var fotografert av Beltracchi, og senere kopiert på en gammel type fotopapir.

De fleste av maleriene ble solgt fra samlingen til Alfred Flechtheim, en jødisk kunstsamler som faktisk fantes i virkeligheten. Men han hadde ingen tilknytning til svindlerne.

Flere anerkjente kunsteksperter gikk i fella og gikk god for forfalskningene. For eksempel utstedte den tyske Max Ernst-ekspert Werner Spies fem ekthetserklæringer til malerier som var falske. Spies var direktør for Centre Pompidou i Paris, skribent ved FAZ og mottok omkring 400 000 EURO i betaling for ekthetserklæringene. Han har i dag ikke lenger oppdrag for avisen.

Kunstverdens Robin Hood

I mange aviser ble saken dekket som en Robin Hood-historie, der ligaen hadde lurt snobbete og rike kunstsamlere.

"Kunstsvindel er den mest moralske metode for å tilrøve seg 16 millioner EURO", skrev storavisen Frankfurter Allgemeine (FAZ).

Die Welt mente den sympatiske Beltracchi fortjente applaus for sine falsknerier, mens en kommentarartikkel i Die Zeit oppfordret til en utstilling med maleriene.

FAZ konkluderte på sin side med at svindleren hadde laget "de beste Campendonk-maleriene verden har sett".