Kartlegger dine musikkvaner

-Er det tilfeldig at det er en så stor økning i livemarkedet samtidig med at tilbudet av elektroniske filer økte med nedlasting og nå streaming? Eller kan det tenkes at det er to sider av samme sak, spør forskningsleder Arnt Maasø.

-Det kan tenkes at den enorme overfloden i tilgjengelig musikk i dag skaper en lengsel etter de flyktige og sjeldne øyeblikkene, som konserter i større grad kan gi, sier han.

Forskningsprosjektet «Sky og scene. Mediering og mobilitet i samtidens musikkultur» er et samarbeid mellom Institutt for medier og kommunikasjon (IMK) ved Universitetet i Oslo, Telenor og Platekompaniets strømmingstjeneste, WiMP. Sistnevnte bidrar blant annet ved å gjøre anonymiserte logger tilgjengelig for analyse. Målet er en grundig kartlegging av folks lyttervaner i den digitale tidsalderen.

-Strømming av musikk, med tilhørende loggføring, gjør at vi får presise tall å jobbe med, forteller Maasø.

Lyttevaner

Sky og Scene var i utgangspunktet et ettårig pilotprosjekt, initiert av førsteamanuensis ved IMK, Arnt Maasø. Tanken bak var å kartlegge folks lyttervaner i forbindelse med et livearrangement - Øyfestivalen.

-Noe av det mest spennende er for første gang å få et skikkelig og detaljert innblikk i folks lyttevaner. Før har både forskere og journalister vært henvist til mindre studier eller til å observere vanene til folk rundt seg. Og du får sjelden et godt bilde av musikkvaner ved å se på folk som er lik deg selv, eller bare ved å se på salgstall, sier han.

Oppsiktsvekkende

Ett av funnene som vakte oppsikt under fjorårets pilotprosjekt, var Øyafestivalens påvirkning.

-Vi fant ut at festivalen påvirket folks strømmingsvaner ganske mye. Det ser ut som om man bruker WiMP for å orientere seg om artister som spiller under festivalen, forteller han.

Koblingen mellom Oslos største livearrangement og folks lyttervaner vil bli noe av det mest sentrale i det fireårige forskningsprosjektet. Tallene det jobbes med, hentes inn over en periode på syv uker i forbindelse med festivalen. Tre uker i forkant, selve festivaluken og tre uker etter. I tillegg brukes to uker på forsommeren, som et sammenligningsgrunnlag, som ikke påvirkes av medieoppmerksomheten i forkant av festivalen.

Albumets død?

Pilotprosjektet utvides nå til også å innbefatte tall fra WiMP i Sverige og Danmark. Maasø er spent på om det finnes kulturforskjeller i lyttemønstre mellom de skandinaviske landene.

-Enkelte aktører innen musikkbransjen i Norge mener albumet har en sterkere stilling i Norge enn mange andre land, og det vil være spennende å se om vi finner dette i strømmingsmønstre også, sier han.

Albumformatets fremtid er bare ett av flere spørsmål Maasø håper å belyse gjennom prosjektet. Han forteller at fjorårsundersøkelsen påviste at de aller fleste WiMP-brukerne bedrev såkalt «artistlytting», de hørte på flere låter av samme artist etter hverandre. Til høsten vil forskningsprosjektet avdekke mer om hvorvidt brukerne hører på låter fra et album, slik de er satt sammen av artistene og plateselskapene - eller om de hører på sine favorittlåter av en artist uavhengig av hvilket album det er på, og hvilken rekkefølge det har på albumet. Maasø er spent på hva undersøkelsene vil avdekke, men drister seg til følgende påstand:

-Frykten for albumets død er nok betydelig overdrevet.

Det er likevel, ifølge Maasø, en mengde problemstillinger som først vil åpenbare seg etter at analysen av dataene er begynt.

-Det er et så rikt empirisk materiale at det er mange ting vi kanskje ikke tenker på nå, som vi finner ved å analysere materialet, sier han.

Telenor vil lære

I tillegg til WiMP er Telenor den andre store samarbeidspartneren i prosjektet og vil bidra både med forskere og penger. Beathe Due, forsker i Telenor, mener det er avgjørende for selskapet å følge med på utviklingen av folks mediebruk.

-Vi ønsker å forstå hva kundene gjør, hvordan folk bruker mobilen, og utvikle oss deretter. Teknologien i seg selv bestemmer ingenting, det er hvordan menneskene bruker den, som avgjør, sier hun.