Kjønnsforskningen mister 56 millioner

• - Arbeidsforholdene fører til
  usikkerhet, angst og tidspress
• Kultur- og samfunnseliten har ødelagt mye av respekten for kunnskap  
• Kunnskap dreper frykt  

Halvannet år etter Hjernevask-debatten dropper Norges forskningsråd programmet for norsk kjønnsforskning. Det er besluttet av Divisjonsstyret for vitenskap. Isteden skal Forskningsrådet satse sterkere på å integrere kjønnsperspektiver i alle programmer og øvrige virkemidler.

- En veldig dårlig idé, mener Marit Aure, leder i Forening for kjønnsforskning i Norge.

- Er godt etablert

Kjønnsforskningen har i 17 år vært bygget opp gjennom egne forskningsprogram i Forskningsrådet. Den siste firårsperioden har det vært satt av ca. 56 millioner til forskningsprosjekter innenfor kjønnsforskning. Divisjonsdirektør Anders Hanneborg i Divisjon for vitenskap sier dette er ment som tidsavgrensede tiltak for å stimulere kompetansebygging, og mener innsatsen har vært vellykket. Derfor var tiden nå inne for å avslutte.

– Kjønnsforskningen er godt etablert som et eget forskningsfelt i Norge i dag. De fremste forskerne på feltet hevder seg godt i andre programmer i Forskningsrådet og på den åpne arenaen Fri prosjektstøtte, sier Hanneborg.

Lite miljø

Forening for kjønnsforskning har forsøkt å redde kjønnsforskningsprogrammet, med dialogmøte, brev og forslag til forbedringer av programmet, uten hell.

- Kjønnsforskning er et veldig lite felt, med få faste stillinger. Uten den ekstra oppmerksomheten som ligger i et eget program, er vi redd det blir borte. Erfaringene fra denne typen "mainstreaming", der man skal ta et perspektiv inn i andre forskningsprosjekter og -programmer, er at veldig få får det til. Vanligvis blir dette perspektivet da borte. Det blir vanskelig å utvikle grunnlagsteori og -metode på den måten, mener leder Marit Aure.

Omdømmeproblemer

I fjor vår møtte norsk kjønnsforskning massiv kritikk i forbindelse med NRK-serien Hjernevask. Aure mener deler av kritikken har vært reell, og påpeker at det er mange meninger om dette også blant kjønnsforskerne selv. Men samtidig har debatten skadet forskningens omdømme.

Les også

Vil reise kjerringa

Kjønnsforskerne til offensiv på egne premisser.

-  Det har for så vidt vært en latterliggjøring av kjønnsforskningen, og den er kontroversiell. Det kan nok diskuteres hva slags status vi har i forskningsverdenen. Men at Forskningsrådet bare skal slippe dette, i all stillhet, uten noen evaluering av programmet som har vært, er synd. Kanskje er de blitt litt redde. Kanskje har oppmerksomheten gjort at man tror feltet er større, og mer institusjonalisert, enn det faktisk er, sier Aure.

Hun sier foreningen, som samler rundt 200 forskere som på ulike måter berører kjønnsproblematikk, skal følge tett med på Forskningsrådet fremover.

- Vi kan ikke bare la kjønnsforskningen smuldre bort. Vi tror at "alt er likestilt" i Norge, at dette er noe som bare innvandrere sliter med nå. Men det er jo ikke det. Tall og statistikker viser det motsatte, påpeker Aure, og fremhever at grunnleggende kjønnsforskning er helt sentralt i arbeidet med likestilling, men også i utviklingen av andre fagfelt.

- Vil styrke kjønnsforskningen

Anders Hanneborg i Forskningsrådet mener derimot at omleggingen vil føre til styrking av kjønnsperspektivet innenfor andre forskningsområder.

- Dette dreier seg om en bevisstgjøring og integrering av kjønnsperspektivet innen nær sagt all forskning.

- Er det relevant, for eksempel for bioforskning?

- Ja, det kan det være. Ikke innenfor all forskning, men kjønnsperpektivet kan være veldig viktig innen mye forskning - og innen mye mer forskning enn vi ser i dag. Vi setter inn støtet der, istedenfor å opprette et fjerde kjønnsforskningsprogram, sier Hanneborg.

- Har Hjernevask-debatten hatt betydning for beslutningen?

- Det har i alle fall ikke vært en del av våre diskusjoner, sier Hanneborg.