Krig uten filter fra slagmarken

På fire turer til Afghanistan og med tilsammen tre og en halv måned i felten, risikerte Janus Metz og hans team livet nesten daglig for å portrettere danske soldaters «krig mot terror».

Det er bokstavelig talt sprengstoff de serverer oss. I Danmark har Forsvarsministeriet igangsatt granskning av det som fortoner seg for oss kinogjengerne som regelrett likvidering av sårede og stønnende Taliban-soldater.

– Er du av den oppfatning av at de danske soldatene begikk krigsforbrytelser i Afghanistan?

– Jeg er ikke militærekspert. Det er ikke min jobb som dokumentarist å konkludere. I filmen har vi latt dette stå åpent. Hele hendelsen der skuddvekslingen foregår, en håndgranat blir kastet mot en gruppe Taliban-soldater 3–4 meter unna og to danske soldater til slutt skyter flere salver inn i grøften der fienden ligger, er presentert uklippet, sier Metz.

«Vi har ført krig i Afghanistan i lang tid uten å stille særlig mange spørsmål» Janus Metz, regissør

Mistet kolleger.

Han mener de danske soldatenes reaksjon må forstås i forhold til at de kort tid i forveien hadde mistet flere kolleger i krigen, og at de under skuddvekslingen denne dagen fikk to kamerater skadet.

Bransjebladet The Hollywood Reporter roste filmen i en anmeldelse i går, og kalte den en Hurt Locker fra det virkelige liv.

– Var det din ambisjon å skape det politiske jordskjelvet Danmark nå opplever?

– Jeg tenkte aldri på å lage en politisk aktivistfilm. Vi gikk inn i dette med en åpen holdning. Men jeg var opptatt av det i Danmark over de siste ti årene har vært en klar dreining mot en generell aksept i befolkningen av at politi og Forsvaret har fått mer og mer makt til å håndtere marginaliserte grupper. Vi har ført krig i Afghanistan i lang tid uten å stille særlig mange spørsmål, svarer regissøren.

– Var det etisk vanskelig for deg å være såkalt embedded med de danske styrkene i Afghanistan. Jeg antar at dere gikk rundt med de samme uniformene som NATO-soldatene, men at dere var uten våpen?

– Ja, det stemmer. Dette er kompliserende i forhold til ønsket om å lage film om en gruppe du er en del av. Jo lengre tid du bruker i krigssonen, desto mer blir du en soldat. Dermed risikerer du å miste perspektivet utenfra, sier han.

Livsfarlig.

Metz mener det likevel ville vært en umulig oppgave å lage filmen uten tett samarbeid med NATO. Han peker også på at det er vanskelig og livsfarlig å møte sivile afghanerne uten følge med bevæpnede soldater.

– Vi ble ikke utsatt for forsøk på sensur eller styring av vårt arbeid. Det eneste som er fjernet er noen koordinator som er sladdet på monitorer og skjermbilder, sier han.

– Politikerne kaller soldatene som drar til Afghanistan for «fredsbevarere». Tror du din film vil endre folks syn på hvilken jobb soldatene gjør?

– I Danmark snakker vi ikke om det som skjer i Helmand-regionen som et fredsbevarende oppdrag. Våre styrker skal sørge for sikkerhet, og der betyr det å drepe fienden.

– Tror du at du ville kunne gjort en lignende film som Armadillo blant norske soldater i Afghanistan?

– Jeg har ikke vært nord i landet, der de norske soldatene er. Men etter det jeg hører er sikkerhetssituasjonen og den politiske strukturen helt annerledes der.

Annet fokus.

– Vil du si at journalistene som har dekket krigen i Afghanistan bare har skrapt forsiktig i overflaten, at de ikke har gjort en god nok jobb? Din film går langt dypere enn noe vi hittil har sett av reportasjer eller dokumentarer fra landet?

– Jeg vil ikke anklage noen for å ha gjort en dårlig jobb. Journalistene har vanligvis kortere tidshorisont, og de er mer opptatt av ord. Min angrepsvinkel er hva folk gjør, hvordan de samhandler, og alle tingene som får oss til å gjøre det vi gjør. Dette er den største militære konflikt i vår tid. Filmen er ikke bare om soldatene i Armadillo-leiren, sivilbefolkningen eller om meg. Dette er historien om krigen i Afghanistan. Det handler om millioner av mennesker på hele kloden, legger han til.