• Det kan bli slutt på Oslo World Music Festival dersom midlene Rikskonsertene bruker til offentlige konserter blir omdisponert. FOTO: EIVIND YGGESETH

    FOTO: Yggeseth, Eivind

Kulturrådet vil sluke
Rikskonsert-avdeling

Kulturrådet vil legge ned Rikskonsertenes offentlige konserter og styrke egne støtteordninger for arrangører og musikere.

Les også:

- Rotete evaluering av knutepunktfestivaler

I en sekssiders rapport Aftenposten har fått tilgang til, ber Kulturrådets administrasjon Kulturdepartementet om tillatelse til å omdisponere midlene Rikskonsertene i dag bruker til offentlige konserter.

I praksis vil et slikt forslag bety nedleggelse av konsertavdelingen og farvel til 350 årlige konserter over hele landet, samt Oslo World Music Festival.

Seksjonssjef Sjur Færøvig, som har underskrevet dokumentet sammen med direktør Anne Aasheim, foreslår å styrke to støtteordninger som forvaltes av Kulturrådet, arrangørordningen og musikerordningene, på bekostning av Rikskonsertenes offentlige kveldskonserter.

– Vi har svart på en forespørsel fra departementet der de ba oss vurdere tre alternative veier videre for Rikskonsertene. Vi har ikke kunnet vurdere Rikskonsertenes interne ressursbruk, men har sagt at en overføring av midlene til arrangørordning og musikerordning vil ha positive ringvirkninger for norsk musikkliv, sier Sjur Færøvig i Norsk Kulturråd.

– Blir denne anbefalingen fulgt, betyr det at Rikskonsertenes konsertavdeling legges ned?

– Det er ikke vår oppgave å konkludere i et politisk spørsmål, og vi har heller ikke vurdert Rikskonsertene, men kartlagt omfanget av konsertsteder og konserter som støttes gjennom våre ordninger, sier Færøvig.

Rapporten er et ledd i den pågående evalueringen av Rikskonsertene. Utredningen «Nye tider – Nye takter», gjennomført av Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) i 2009, antydet at Rikskonsertene burde finne nye modeller for sine offentlige konserter.

Rapporten ble møtt med kraftig kritikk fra flere hold. Enkelte av konklusjonene baserte seg på få informanter, DIFI selv skrev at svarprosenten fra bransje og samarbeidspartnere var lav. Like fullt har rapporten satt i gang en prosess som resulterte i budsjettkutt i høst. I Rikskonsertene er de avventende.

–Vi har sett frem til en god og grundig gjennomgang av vår virksomhet, men ser det ikke som naturlig å kommentere den enkelte rapport som dukker opp i prosessen, sier fungerende direktør i Rikskonsertene, Thorstein Granly.

Varsko

Fra forskerhold ropes det varsko over fremgangsmåten til Kulturdepartementet.

– Hvis departementet konkluderer med at Rikskonsertenes konsertavdeling skal legges ned, er det vanskelig å se at avgjørelsen er legitim, sier forsker og fagkoordinator Ole Marius Hylland ved Telemarksforskning.

– Kulturrådet er i denne forbindelse både et forvaltningsorgan som gir sine innspill til departementet, og et fagorgan som skal ha en armlengdes avstand til det samme departementet. Denne prosessen ser uryddig ut, sier Hylland.

Også den selvstendige kulturforskeren Anne Ellingsen, som har tatt sin doktorgrad på Rikskonsertenes virksomhet, er forundret. Hun var i kontakt med daværende statssekretær Roger Ingebrigtsen da evalueringene skulle igangsettes og fikk beskjed om at hun sannsynligvis ville bli trukket inn i det videre arbeidet. Hun hørte aldri noe mer.

– Det er en stor styrke å være uavhengig forsker i forhold til store, statlige institusjoner med mye makt. Å ha et utenfraperspektiv når de store aktørene i kulturlivet skal gjennomgås, er avgjørende for legitimiteten av evalueringene. Det er et dårlig prinsipp at den som gransker sitter i nærheten av de som granskes, sier hun.

– Grundig prosess

– Evalueringen av Rikskonsertene baserer seg på DIFI-rapporten, Løken-utvalget og en rekke andre innspill. Vi har ikke konkludert ennå, sier Lubna Jaffery, statssekretær i Kulturdepartementet. Hun er ansvarlig for prosessen og mener departementet jobber svært grundig når de innhenter kunnskap. De er i gang med flere utredninger som gjennomføres av eksterne forskere. Hun mener Kulturrådet er riktig instans for å hente inn kunnskap i mange kulturpolitiske spørsmål.

– Kulturrådet har kjennskap til feltet som vi ikke har. Alle innspillene blir lest og vurdert av vårt embetsverk og den politiske ledelsen, sier hun.

Avklaringen om Rikskonsertenes fremtid lar vente på seg, og Jaffery vil ikke antyde når departementet har konkludert. Kilder nær departementets politiske ledelse antyder at det har gått prestisje i saken, og at det trolig vil bli gjort en markering overfor Rikskonsertene allerede i revidert nasjonalbudsjett i mai.

Les også

Siste fra Kultur

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.

Siste nytt