Kunsten som skremte Hitler og Stalin

Innerst på utstillingen"Kubizm, Kubizmus" i Moskva henger flere malerier av Malevitsj, en av de mest radikale og nyskapende kunstnerne i Russland på begynnelsen av 1900-tallet. Her er det geometriske former i sterke farger, en trekant, en firkant og en sirkel malt på hvite lerreter, menneskefigurer av kuber, sylindre og pyramider. Litt bortenfor er perlen i utstillingen, en versjon av kunstnerens mest kjente verk: "Sort kvadrat på hvit bunn" fra 1913.- I kvadratet ser jeg det som menneskene i sin tid så i Guds ansikt, skrev Malevitsj da maleriet første gang ble stilt ut i St. Petersburg til høylytte protester fra russerne.I tillegg til motivet ble også plasseringen av maleriet på utstillingen i 1915 sett på som en provokasjon: det hang i hjørnet av rommet, der alle russisk-ortodokse hjem har et ikon.I dag virker det rart at denne kunsten skapte slikt oppstuss, men den var så provoserende på Stalin og Hitler at kunstverkene måtte gjemmes bort for ikke å bli destruert.Endel kunstverker ble smuglet over grensen og reddet, og en stor samling havnet i 1957 i Stedelijk-museet i Amsterdam. Men 35 av etterkommerne til Malevitsj har nå saksøkt museet for å få 14 malerier som skal ha en verdi på godt over en milliard kroner.
Malevitsj, som ble født i 1878 i nærheten av Kiev, var en av de fremste avantgarde-kunstnerne i Russland forrige århundre. Kunsten som ble laget i Russland i begynnelsen av 1900-tallet, hadde en sterk innflytelse på alt som vi i dag kjenner som moderne. I den berusende fremtidstroen i datidens Russland vokste det frem en rekke geniale og talentfulle kunstnere som var så besynderlig originale at det sovjetiske systemet ikke klarte å fordøye kunsten.Etter den russiske revolusjon nøt kunstnerne relativt stor grad av frihet. Lenin var positivt innstilt til eksperimentene, men under Stalin skjedde tilstramningen gradvis. I 1932 vedtok den brutale diktatoren dekretet om "restruktureringen av litteratur- og kunstlivet", og like etter introduserte avisen Literaturnaja Gazeta termen "sovjetisk realisme", den eneste lovlige kunstretningen.Alle kunstnere ble samlet i et stort, statlig forbund. De som ikke ville innordne seg ble erklært fiender av folket, og tatt hånd om av det poeten Anna Akhmatova beskrev som "bulderet fra de svarte, skrekkens kråker", bilene som KGB brukte da de hentet folk. De ble sendt i GULag, psykiatriske klinikker eller likvidert under Stalins terror. Det er en av de største tragediene i kunsthistorien.

Far til suprematismen

Malevitsj grunnla det han kalte suprematismen, som banet veien for den abstrakte kunsten. Kort fortalt går den ut på at et kunstverk bare skal være et kunstverk og kun virke med farge og form, uten å ligne noe annet, på samme måte som et tre bare er et tre med stamme og grener.Tross sin nyskapende kunst er han ikke like kjent som sine samtidige Marc Chagall og Vasilij Kandinskij. Årsaken er at de kom seg ut i tide, mens Malevitsj ble værende i Sovjetunionen.I 1927 fikk Malevitsj lov til å reise til Berlin for å stille ut verkene sine, men like etter ble han uventet kalt tilbake til Moskva. Han etterlot maleriene og en del manuskripter hos tyske venner, deriblant museumsdirektør Alexander Domer og arkitekten Hugo Häring: "...i tilfelle jeg skulle dø eller bli fengslet...", som Malevitsj skrev.Noen år senere ble Malevitsj kastet i fengsel, og i 1935 døde han, fattig og glemt.

Forbudt av Hitler

Selv om maleriene hans på den måten slapp unna kommunistenes klør, var de langtfra reddet. Hitler mente at den moderne kunsten var degenerert, og la ned forbud mot den i 1933.En del av de forbudte og "farlige" arbeidene ble smuglet ut av nazi-Tyskland, og endte opp i Museum for moderne kunst i New York. Andre bilder skiftet i all hemmelighet eier flere ganger og flyttet fra by til by før de endte opp i Stedelijk-museet i Nederland.Etterkommerne av Malevitsj vil nå ha disse bildene fra Stedelijk. Mye tyder på at det er penger som er motivet. Et tilsvarende søksmål i 1999 endte med at Museum for moderne kunst i New York betalte 35 millioner kroner og et Malevitsj-maleri til en verdi av 70 millioner kroner for å få beholde 15 andre bilder.Mange vil beklage det om Amsterdam-museet skulle miste maleriene. Selv om Sovjet-makten forsøkte å knuse avantgarde-kunstnerne med alle midler, fikk deres sjel leve videre blant annet i Stedelijk-museet. Uten Stedelijk-museet hadde ikke Malevitsj hatt den posisjonen han har i dag.