• Det er tøft å argumentere mot ekstremister, og det er svært ubehagelig å bli utskjelt, innrømmer Lars Gule.

    FOTO: PAAL AUDESTAD

Kurser seg for å takle ekstreme meninger på nett

En samlet front har nå gått sammen om å møte ekstreme ytringer på Internett. Kursing, fakta og samhold skal gjøre det lettere gå inn i krevende debatter.

- De høyreekstreme driver med en utmattelsestaktikk hvor de trekker ut og kritiserer enkeltsitater fra Koranen. Ved siden av står en flokk med hooligans og bjeffer og heier, sier kursdeltager Maryam Trine Skogen, som har blogget og deltatt i nettdebatt i mange år. Hun håper en motoffensiv vil bidra til å skape et sunnere debattklima på nett.

I tiden etter 22. juli har mange oppfordret til å delta i nettdebatter for å imøtegå ekstreme og rasistiske holdninger. Men både moderatorer og aktive nettdebattanter mener tonen i nettdebattene er omtrent den samme som før, og at det fortsatt fremmes ekstreme holdninger og påstander. Human-Etisk Forbund har nå tatt initiativ til en motoffensiv: Ved hjelp av to kurskvelder i nettdebatt og en egen nettverksgruppe, skal kursdeltagerne lære å argumentere mot ekstremisme på Internett.

Må være tykkhudet

- Mange undervurderer rasismen på Internett, sier kursleder Lars Gule. Samfunnsdebattanten og forskeren har over lang tid fulgt det høyreekstreme miljøet på nett og selv deltatt i nettdebattene. Utskjelling og andre ubehageligheter er han godt kjent med.

- Det er tøft å argumentere mot ekstremister, og det er svært ubehagelig å bli utskjelt, sier han, og innrømmer at han kan bli for aggressiv i debatten.

- Hvis folk spytter meg i trynet, svarer jeg med et spark i balla. Det anbefaler jeg ikke til andre, sier Gule.

Lars Gule (t.v.) og Shoaib Sultan holdt innlegg på nettdebattkurset i regi av Human-Etisk forbund. Blogger Maryam Trine Skogen (t.h.) var deltager.
En viktig del av motoffensiven er en lukket Facebook-gruppe som skal være et møtested for dem som argumenterer mot ekstremisme. Brukerne kan koordinere erfaringer, hjelpe hverandre med tilsvar eller få et klapp på skulderen.

Gule anbefaler å sette seg godt inn i definisjoner av ekstremisme, islamofobi og rasisme, og bruker selv blant annet FN-konvensjonene og menneskerettighetserklæringen.

- Kort fortalt mener jeg at grensen går der andres menneskeverd krenkes, sier han.

- Autoritært

Document.no er et av nettstedene Lars Gule fremhever som en videreformidler av fremmedfiendtlige holdninger. Redaktør Hans Rustad mener imidlertid at Gule bruker en definisjon på rasisme som undergraver ytringsfriheten.

- I FNs konvensjon mot rasediskriminering brukes rasisme og diskriminering som disiplineringsmiddel, og det har gjort at disse ordene vekker motvilje. Det skjer når ord misbrukes. De tømmes for mening, sier han.

Hans Rustad er uenig med Gule i hvordan vi bør tilnærme oss nettdebatten.

- Han setter seg selv over leserne og mener de må oppdras. Vi mener dette er autoritært. Folk liker ikke å bli behandlet som barn, sier han.

Rustad mener at avisene må ta sin del av ansvaret for at nettdebatten ikke tas på alvor.

- Avisene er så politisk ensrettede at de frykter en åpen debatt. I underskogen tyter gørra frem. Så kan man si: Se hvor riktig det er å holde grumset ute. Men det grumset har man bidratt til selv, mener han.

Stavekontroll

Liv Torill Evenrud er blant dem som har reagert på ekstreme holdninger i nettdebattene, men ikke hatt ork til å delta selv. Hun har møtt opp på kurset for å få mer informasjon om hvordan man kan møte ekstreme og udokumenterte påstander.

- Jeg er blitt skremt av det som skrives på nettet om islam. Jeg burde nok ha engasjert meg mer i nettdebatter, men jeg tror man lett gir opp i kampen mot usaklige argumenter, sier hun.

Les også

Anonym og ekstrem

Kan de to forenes?

Hemmeligheten er, ifølge Gule, å bruke faktabevis, saklighet og humor. Videre bør man ofte ta pauser for å tenke nøye gjennom det man vil poste, og ikke minst være nøye med stavekontrollen.

- Skriv skikkelig. Noe annet er respektløst, mener Gule.

Shoaib Sultan ved Antirasistisk senter, som var innleder på kurset, kan fortelle at mange av argumentene han møter fra høyreekstreme, er gjengangere. Påstanden om taqyyia, det vil si at alle muslimer skal ha en iboende tendens til å lyve, er av argumentene han ikke tar særlig alvorlig.

- Dersom noen nevner taqyyia, tolker jeg det som at jeg har vunnet debatten, for det betyr at de har gått tom for argumenter, sier han. Sultan mener at den islamofobe retorikken har blitt farligere de siste årene, og at en motoffensiv av debattanter kan bidra til å avkle de verste konspirasjonene.

Ble truet og sjikanert

Enkelte av kursdeltagerne er i tvil om motoffensiven har noen som helst effekt. Bloggeren Valgerd, Maryam Trine Skogen, fikk til slutt nok av truslene.

- Jeg går sjelden inn i de mest ekstreme nettdebattene nå. Det er svært belastende å bli møtt med trusler og sjikane, forklarer hun.

Les også

- Noen hundre høyreekstreme i stand til å bruke vold

Øyvind Strømmen mener ekstremistene i Norge er flere enn på lenge.

Skogen konverterte til islam for fem år siden, og hun argumenterer ofte for de positive sidene ved religionen. I en digital skog av islamkritiske og i mange tilfeller hatske røster, er ikke oppgaven enkel. Tiden etter 22. juli har hun opplevd som urovekkende, siden hun følte seg truffet av Anders Behring Breiviks advarsel mot samfunnsdebattanter som viser positive holdninger til islam.

- Jeg holder meg årvåken og vil ikke nøle med å melde en alvorlig trussel til Politiets sikkerhetstjeneste, sier hun.

Diskuterer for galleriet

Lars Gule understreker at hver og en må avgjøre hvor mye de tåler. Han foretrekker selv å debattere under fullt navn, men oppfordrer folk til å tenke nøye gjennom konsekvensene.

- Finnes det forskning som viser noen effekt av å imøtegå ekstreme ytringer på nettet?

- Ikke som jeg kjenner. Men jeg ser på aktiviteten som en del av opplysningsprosjektet. Argumentasjon har noe for seg, påpeker han og minner om at diskusjonene leses av mange.

- Det blir som en debatt mellom partipolitikere: Målet er å overbevise velgerne, i vår sammenheng leserne og lytterne som ikke selv er aktive, poengterer Gule.

Les også

Velkommen til Aftenpostens debatter!

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.

Siste fra seksjon

- Deprimerende å delta

FS00004545.jpgKristin Halvorsen lanserte i august kampanjen «Jeg skal si ifra» mot fremmedfrykt og rasistiske holdninger i debattfeltene til norske nettaviser. Halvorsen oppfordret til «å være med å si ifra når du leser eller hører rasistiske eller intolerante kommentarer, både på nett, på arbeidsplassen din eller andre steder». Facebookgruppen med samme navn blir likt av over 7500 personer. Ministeren selv har vi imidlertid sett lite til i kommentarfeltene.

- Jeg har endret litt fokus etter hvert som jeg har sett de mest ekstreme debattene. Det er deprimerende lesning, og folk må nok se det selv for å forstå omfanget, sier hun. Halvorsen ønsker først og fremst å inspirere andre til å delta i debattene.

- Det er viktig å kunne svare på påstander og myter fra høyreekstreme. Jeg føler et stort ansvar for at vi finner frem slike fakta for å kunne ta til motmæle. Selv har jeg ikke kapasitet til å følge opp diskusjonene, men facebookgruppen brukes fremdeles av mange, understreker hun.

- Vi hører ofte at politikere ikke har tid til å delta i nettdebatten. Men hvordan kan vi forvente at folk med langt mindre debatterfaring skal imøtegå ekstreme ytringer?

- Det er her jeg mener at det er vårt ansvar å kartlegge faktagrunnlaget folk kan benytte seg av. Samtidig vet jeg at anonymitet på nett gjør at høyreekstreme deltar i debattene under mange forskjellige navn, og dermed kan det virke som de har større støtte for sine standpunkter enn de virkelig har. Det ble litt meningsløst å bruke tid på debatter når man diskuterer med en og samme person under flere navn. Derfor har jeg blitt mer opptatt av å spre argumenter og kunnskap til andre enn å være i direkte konfrontasjon med høyreekstreme, sier hun.

Redaksjonene vil ha åpen debatt

Vi spurte representanter fra fem aviser hvilke holdninger de har til nettdebatten.

1. Hvordan bør vi møte ekstreme ytringer på nettet generelt?

2. Hva gjør deres redaksjon for å imøtegå ekstreme ytringer?

 

Erik Tornes, debattleder Aftenposten

c258efe2-20aa-4f92-9151-43c6607b7fcc 1. De bør møtes med motargumenter. Meninger som oppfordrer til vold, kriminelle handlinger eller som inneholder hat, må ut.

2. Definisjonen av begrepet ekstreme ytringer vil nok variere, men vi mener det er riktig at våre debattarenaer i papir og på nett også skal ha en speilingsfunksjon. Det innebærer at også kontroversielle og problematiske meninger slipper til. Så vil de møtes med motargumenter.

 

Espen Egil Hansen, digitalredaktør VG

afa1a0be-4e43-4ff8-a34e-63c2dd5a862b 1. Det er etter mitt syn ikke mulig å kontrollere seg bort fra fenomenet med smale nettfora hvor en liten gruppe kun diskuterer med meningsfeller. Mediene har et særlig ansvar for å skape debattarenaer hvor mange deltar, slik at ekstreme ytringer møter motstand.

2. Vi bruker store ressurser på å moderere debatter og kommentarfelt. Vi har stor takhøyde for ytringer i debattforaene våre så lenge sterke ytringer får svar og motytringer. Det største problemet er for øvrig ikke ekstreme ytringer, men at mange debattanter kun poster tull eller bevisst søker å avspore fra tema.

 

Erling Rimehaug, samfunnsredaktør Vårt Land

898ee716-3ce8-49a4-89ae-6e7939c51502 1. Alle meninger bør få slippe til, så lenge argumentasjonen er saklig. Men vi bør ikke slippe til hatefull omtale av enkeltpersoner eller grupper.

2. Vi prøver først og fremst å legge til rette for en åpen debatt, slik at meningene imøtegås av andre debattanter. Vi har også invitert skribenter for å få balanse i synspunktene. I noen tilfeller har vi skrevet redaksjonelle kommentarer.

 

Hilde Sandvik, kultur- og debattredaktør Bergens Tidende

096170ca-6ce6-420b-be6b-749531b9745b 1. Deltagelse og imøtegåelse av påstander er en metode som krever mye tid. Det er også begrenset hvor virkningsfullt det kan være. Jeg mener det trengs en faktasjekk av de mest gjentatte påstandene som florerer i nettverdenen, men har ingen tro på at det alene vil gjøre debatten bedre. Å trenge inn med motforestillinger i ekkokamre, som mange av de smalere nettforaene er, er en vanskelig oppgave.

2. Debatten blir alltid bedre dersom vi som journalister og kommentatorer også deltar i nettdebatten. Vi oppfordrer derfor ansatte til å følge opp sine egne saker. Dette blir gjort i varierende grad. Ellers moderer vi nettdebattene etter en nettikette (et regelverk for oppførsel på Internett).

 

Kaia Storvik, sjefredaktør Dagsavisen

FS00004543.jpg 1. Det må være et mål at ekstreme ytringer i så stor grad som mulig ikke får stå uimotsagt. Men vi er tydelige på hva vi ønsker å tillate på våre sider. Der skal saklighet ligge til grunn, og innlegg eller formuleringer som er ærekrenkende, rasistiske, truende eller på annen måte bryter med norsk lov blir ikke tolerert.

2. Vi har tydelige retningslinjer, og sletter innlegg og kaster ut brukere som bryter retningslinjene. Vi advarer også folk som beveger seg på kanten av det vi aksepterer på våre sider. Men det viktigste vi har gjort, er nok å skape et debattsted som tiltrekker seg mange gode, saklige, konstruktive stemmer.

Siste nytt