Læreboken født på nytt

Når skoleåret nå starter, spiller noen av lærebøkene motsatt rolle av tidligere. Til nå har bøkene vært det dominerende verktøyet for fordypning og pålitelig faktakunnskap, mens nettressurser er brukt til å fenge elevene og aktualisere. Nå har Gyldendal med sitt nye samfunnsfagverk for ungdomsskolen tatt konsekvensen av at undervisningen blir stadig mer digitalisert. Læreverket Zoom blir det første hvor Norges største forlag tar seg betalt for tilgang til nettressursene. Til nå har nettmaterialet vært regnet som bonusmateriale for bøkene. Nå blir det på nett at selve substansen ligger. Nettstedet skal kunne brukes direkte på tavlen, ved at læreren bruker smartboard eller projektor.- For første gang stoler vi på at nettet også kan være en sentral del av et læremiddel. For å dekke kompetansemålene er du avhengig av både bok og nettressurser. Dermed blir rollefordelingen mellom bok og nett helt annerledes. Vi bruker nettet for hva det er verdt, blant annet til å vise hele 130 filmer og til aktualisering. Det kan aldri en bok klare, sier Alexander Henriksen. Han er forfatter og prosjektleder for Zoomi Gyldendal Undervisning.

Ikke ferdig.

I motsetning til tradisjonelle lærebokforfattere er ikke Henriksen ferdig med sin jobb når lastebilen med bøkene kommer rullende fra trykkeriet i dag. En redaksjon på to medarbeidere skal kontinuerlig oppdatere den digitale delen av Zoom for å hele tiden holde det aktuelt for elevene. Hadde undervisningen handlet om ytringsfrihet når skolen åpner mandag, ville situasjonen i Kina under OL vært tematisert. Skulle den handle om miljø, ville det vært vraket av Murmansk som dominerte.- Vi vet alle hvordan det var å sitte med utdaterte lærebøker på skolen. Det fungerer ikke. Vi benytter i stedet bokens styrker til å fenge med bilder og engasjerende historier om enkeltmennesker. For eksempel når vi skriver om lokalmiljø. Der møter vi en 20 år gammel jente som ble kommunepolitiker fordi hun ble så engasjert i å etablere et hiphop-miljø i hjemkommunen. Boken blir et slags springbrett. Leksikalsk informasjon fungerer faktisk bedre på nett enn i bokform, derfor plasserer vi dette på nett, sier Henriksen.

Ikke PC.

Læreverket er utformet slik at skolen ikke er avhengig av at alle elvene har PC tilgjengelig hele tiden. På Hovseter skole er situasjonen typisk: Klassen har tilgang til PC-rom, men de digitale ressursene brukes mest ved at læreren flytter rundt på dem på et smartboard, eller bruker en projektor i stedet for tavle. Samfunnsfaglærer Brita James-Eide forteller at noen av skolens bøker i samfunnsfag er fra 1997. - Jeg er nysgjerrig på hvor mye det vil koste for skolen, for dette virker fengende. At det er lite tekst i boken er ofte en fordel, spesielt i samfunnskunnskap der mye består av små bolker. Denne boken trenger nok ikke elevene ta med seg hjem engang. I stedet kan vi gi dem oppgaver hvor de bruker nettet som hjelpemiddel hjemme, sier hun. James-Eide peker på at mange lærere i dag allerede bruker nettet til å aktualisere de statiske lærebøkene.- Men å finne de gode nettressursene tar utrolig mye energi i en presset hverdag. Noen mener det er sløsing med tid. Her finner vi allerede forslag til ressurser, og det vil vi spare mye tid. Eventuelt kan man bygge videre på dem. Ulempen er jo selvfølgelig at Internett kan falle ut, og da står man der plutselig med en planlagt dobbelttime der vi ikke får gjort noe fordi vi er helt avhengig av nettet, sier hun.