– Vi møtes i retten, sier Vitas Tomkus, redaktør i den litauiske avisen Respublika, etter å ha avvist kontant påstandene som kommer frem i Aftenpostens omtale av påstått korrupsjon i litauiske medier søndag 5. juni.
I saken kom det frem at den amerikanske ambassaden i Vilnius, i en ambassadepost fra 2007 som Aftenposten har fått tilgang til via Wikileaks-lekkasjer, hevder at avisen Respublika har forsøkt å presse den amerikanske legemiddelprodusenten Pfizer for 400 000 dollar.
Pengene skulle ifølge dokumentet sikre at Pfizers konkurrenter ble knust gjennom medieomtale. Da pengene ikke ble betalt, skal Respublika ha publisert en serie negative artikler om selskapet og dets ledelse.
Avviser alt
Først onsdag ettermiddag oppnådde Aftenposten kontakt med redaktør Tomkus. Han avviser påstandene fra den amerikanske ambassadeposten, og hevder saken forholdt seg motsatt:
– Det var ikke jeg som ringte dem, jeg hadde aldri sett dem før. Det var de som ringte meg, for å tilby penger for å stoppe negativ omtale. Jeg nektet, og publiserte dette i avisen, sier Tomkus, som er fortørnet over at Aftenposten publiserte påstandene i den amerikanske ambassaden før han hadde kommet til orde i saken.
– Det er løgn, det som blir sagt i dokumentet. Og for alt du vet, så lyver jeg nå. Det går ikke an å publisere slike påstander, uten å få tilsvar fra oss.
Offentlig interesse
– Vi beklager at Tomkus ikke fikk mulighet til å kommentere påstandene samtidig som de kom på trykk. Vi setter pris på at vi nå etter noe tid har oppnådd kontakt med Tomkus, som i dag får kommentere påstandene, sier nyhetsredaktør i Aftenposten, Ole Erik Almlid.
– Påstandene som er omtalt i Wikileaks-dokumentene har opplagt offentlig interesse og må derfor omtales. Den europeiske menneskerettighetsdomstolen har slått fast at slike påstander kan viderebringes uten at pressen må stå til ansvar for sannhetsgehalten, mener Almlid.
Svertekampanje
Tomkus beskriver sin relasjon til den amerikanske ambassaden som god, helt frem til Respublika kritisk omtalte et amerikansk selskaps oppkjøp av det statlige, litauiske oljeselskapet, da dette ble privatisert. Selskapet ble senere videresolgt til russere.
– Det finnes en rekke eksempler, men jeg har alltid nektet å ta imot penger for å slutte med kritisk journalistikk om selskaper.
Han setter Aftenpostens omtale av Wikileaks-dokumentene i sammenheng med Aftenpostens eierselskap Schibsted og dets etablering av konkurrerende medier i Litauen. Gjennom Eesti Media har Schibsted etablert seg i Litauen med oppkjøp av gratisavisen 15 Min, ukebladutgiveren ZLG og rubrikkselskapet Plius. Det skjedde etter at Schibsted først vurderte oppkjøp av Tomkus’ avis Respublika.
– Dette er en svertekampanje, hevder Tomkus.
– Schibsted klarte ikke å kjøpe opp min avis. Schibsted har isteden tilbudt mine journalister dobbel og tredobbel lønn for å jobbe for konkurrenten, og ikke for meg.
LES OGSÅ: Journalister til salgs
LES OGSÅ: Schibsted vurderte versting i Litauen
LES OGSÅ: - Sa opp flere medarbeidere
– Dette er fri fantasi. I Norge har vi en fri og uavhengig presse hvor eiere ikke redigerer aviser, og med et slikt bakteppe blir påstandene fra eier og sjefredaktør Tomkus absurde, sier Almlid.
Tar avstand fra korrupsjon
Pfizers talsmann, Chris Loder, avviser påstandene om at selskapet prøvde å kjøpe seg fri fra negativ omtale:
– Informasjonen fra den amerikanske ambassaden i Litauen bekrefter at Pfizer var mål for et utpressingsforsøk fra en journalist, og at ikke vi var den som tok initiativ til samtaler. Pfizer tar avstand fra korrupsjon i Litauen eller noe annet land i verden.
