Mener Nedkvitne-dommen truer ytringsfriheten

Les også:

Universitetet i Oslo (UiO) fikk medhold i retten i forbindelse med avskjedigelsen av middelalderhistoriker Arnved Nedkvitne. Dommen falt fredag.

– Jeg synes at dommen har et naivt forhold til ytringsfriheten. Den forutsetter at man alltid klart kan skille mellom trakassering og faglige argumenter, sier professor i biologi ved UiO, Kristian Gundersen.

– Det er et problem at ledelsen skal definere hva som er utilbørlige utsagn mot dem. Det virker som retten har slukt regjeringsadvokatens synspunkter rått, den er svak når et gjelder egne vurderinger på det området, fortsetter han.

Middelalderhistoriker Arnved Nedkvitne fikk i 2009 sparken som professor UiO for å ha sjikanert kollegaer og unnlatt å stille på møter med ledelsen. Den tidligere professoren trakk så UiO for retten, hvor han krevde erstatning og jobben tilbake.

Form, ikke ytringsfrihet

Fredagens dom konstaterer at Nedkvitne-saken ikke handler om ytringsfrihet, men om formen på Nedkvitnes ytringer. I dommen heter det blant annet:

«Det er ikke grunn til å gå nærmere inn på grensen mot ytringsfriheten og den akademiske frihet, fordi saken ikke reiser slike grensespørsmål. Tvisten gjelder ikke spørsmålet om hans frihet til å ta opp de temaene han har ytret seg om, men derimot om hans ytringsform innebærer en krenkelse etter bestemmelsen.»

Gundersen, på sin side, står fast på at saken handler om ytringsfrihet.

– Nedkvitne kommer med flere kritikkverdige utspill, men de er blandet med utspill som ligger klart innenfor den akademiske friheten, sier professoren, som mener at man bør tåle en del av de utsagnene Nedkvitne er dømt for.

– Vil temme de ansatte

– Jorunn Bjørgum (leder på Nedkvitnes institutt, journ. anm.) synes det var krenkende at Nedkvitne anklaget henne for å ha prioritert sitt eget fagområde, men det er jo noe «alle» instituttledere blir beskyldt for, forklarer Gundersen, som er bekymret for hvilke konsekvenser dommen vil få for ytringsfriheten på universiteter og høgskoler.

– Jeg frykter at folk nå vil pålegge seg selvsensur, og at Nedkvitne-saken vil bli brukt til å temme universitetsansatte. Dette for eksempel ved å stemple faglige diskusjoner som potensielt problematiske for arbeidsmiljøet, sier professoren.

«Krenkelsestyranniet»

Gundersen hevder det finnes flere eksempler på knebling av akademisk frihet, og mener vi nå har kommet langt inn i det Dag og Tid-journalist Jon Hustad har kalt «krenkelsestyranniet».

– Den offentlige debatten er i større grad preget av å foregå i runde former. Dette er et problem, det er ikke sånn vi får frem sannhet, fastslår Gundersen.

– Som tidligere kollega – hvordan tror du Nedkvitne har det nå?

– Jeg tror han er langt nede. Han er nok en kranglefant, men med et brennende engasjement for middelalderhistorie, og det kom jo frem i rettssaken at han er en utmerket middelhistoriker. Jeg tror det som var hans liv nå er tatt fra ham, sier Gundersen.

– Svak

Professor i offentlig rett Eivind Smith presiserer at han ikke har noe bestemt syn på domsresultatet eller på den underliggende konflikten. Men også han savner mer vektlegging av ytringsfriheten i dommen.

– Det dommen tar opp om ytringsfrihet, dels generelt og dels i den formen for kunnskapsbedrifter som universitetene representerer, oppfatter jeg som svakt og uselvstendig, fastslår han.

Smith påpeker at grunnloven i 2004 fikk helt nye bestemmelser om ytringsfrihet i paragraf 100. Her sto nettopp ytringsfrihet i arbeidslivet sentralt for oppmerksomheten.

– Dessuten er ytringsfrihet noe som har fått stadig større oppmerksomhet i samfunnet generelt. Også i et slikt perspektiv fremtrer domspremissene som overraskende svake på dette punkt, sier han.

– Står ytringsfriheten i akademia svakt?

– Jeg tror ikke at man generelt kan si at ytringsfriheten i akademia er svak, men det er visse ting som trekker i retning av at den er under et økende press, sier Smith.

Mener ytringsfriheten er med

Advokat Elisabeth Stenwig hos Regjeringsadvokaten representerte UiO i rettssaken. Hun mener spørsmål om ytringsfrihet er tilstrekkelig tatt hensyn til dommen.

– Det er ingen uenighet om at det er, og skal være, høyt under taket i akademia, og at ytringsfriheten står særlig sterkt ved universitetene. Det fremgår av tingrettens premisser at retten legger dette til grunn, sier Stenwig.

– I et arbeidsforhold har imidlertid arbeidstaker en lojalitetsplikt, og denne kan sette noen begrensninger for måten man ytrer seg på. Nedkvitne har ytringsfrihet, men det går an å føre en fri og kritisk debatt om fagpolitiske spørsmål uten å komme med nedsettende og usaklige personkarakteristikker om kollegaer. I dette tilfellet har retten kommet til at ytringsformen er i strid med allment aksepterte normer for atferd, og at denne atferden skader arbeidsmiljøet ved instituttet, fortsetter hun.

Vil hegne om ytringsfriheten

Universitetsdirektør Gunn-Elin Aa. Bjørneboe er ikke enig med professor Gundersen i at dommen vil få konsekvenser for den akademiske friheten.

– Som det går frem av dommen så dreier ikke denne saken seg om ytringsfrihet eller akademisk frihet, men om uakseptable ytringsformer, og unnlatelse fra å stille på møter, sier hun.

– Men flere ansatte vil likevel oppfatte dette som en sak som handler om ytringsfrihet?

– Vi skal selvfølgelig hegne om ytringsfriheten og den akademiske friheten ved UiO, men denne saken dreier seg ikke om ytringsfrihet, men om en ytringsform som grovt har krenket andre mennesker. Det er viktig å hegne om et godt arbeidsmiljø, hvor forskere og andre ansatte fritt skal kunne uttrykke seg, men det går er en grense ved trakassering av kollegaer, sier Bjørneboe, som konstaterer at det har vært en vanskelig sak for UiO, og at UiO er tilfreds med utfallet.