Modernistens blå periode

Det er mai og det er 40-års jubileum på Modum, med 300 venner av kunstsenteret til storslagen og munter feiring av både gårsdagens og dagens billedkunst med utstillingen "Gikk meg over sjø og land". De gamle bygningene, der det fra 1773 ble foredlet verdifulle fargepigmenter fra koboltmalmen i berget det blå høyere opp i kunstnerdalen, var pyntet til vårfest i fjordblått og bjerkegrønt i går. Nasjonalromantikken og tilbakeskuende blikk på den nordiske nasjonale identitet på den ene siden, og i den ene av utstillingshusets etasjer, med Brudeferden i Hardanger og andre store lerreter innlånt, med Tidemands alvorsfylte folkelivsskildringer og Gudes sublime landskaper og svenskene Larson og Zolls høydramatiske og romantiske skipsforlis - og med en av dagens mest roste, originale og mangefasetterte norske billedkunstnere på den annen side - og i 2. etasje.Og vernissasje i den 230 år gamle Glasshytta med kaffe, lefser, bløtkake og gjester som lyttet andektig til taler om kulturarv og nasjonsbygging, og til sanger og show.

Gledesspreder.

Blaafarveværket har mange grunner for å feire seg selv. Kunstsenteret var i fjor Norges tiende mest besøkte turistattraksjon, med 240 000 besøkende. - En gledesspreder for kulturen, kunne Tone Sinding Steinsvik si uten falsk beskjedenhet, mens elven Simoa flommet over sine bredder av stolthet utenfor vinduene. Sjefkonservator ved Nationalmuseet i Stockholm, Torsten Gunnarsson, og direktør for Preus' fotomuseum i Horten, Jonas Ekeberg, satte de to delene av hovedutstilling i perspektiv. Og en munter trio kalt Gutta på Skauen fremførte i beste kunst-performative ånd en gjenskapning av viraken rundt bildet Brudeferden i Hardanger i 1848 i Christiania Theater, der så vel Ole Bull, Jørgen Moe og Welhaven bidro sammen med stuntmalerne Tidemand og Gude.

Modig dialog.

Men det var først og fremst Ole Jørgen Ness og hans trollskapende bilder som sprengte seg frem og ble samtaleemne i går Selv Nasjonalmuseets direktør hadde tatt seg fortjent fri fra den gordiske museumsknuten i Oslo og tatt turen for å se på utstillingen på Modum.- Jeg synes Ness er en av de mest spennende, og kanskje blant de aller største samtidskunstnere i Norge i dag, erklærer hun, og bekrefter at han også er godt kjent utenfor riksgrensene. - Han er spesielt interessant fordi han tør arbeide med det innholdsmessige, og derfor appellerer bildene hans også til våre følelser, lengsler og sanser, tror Helleland. - Og så er det jo veldig modig å gå i dialog med noen av de mest hellige i norsk kunst, ler hun.- Absolutt, skyter kunstkritiker Tommy Sørbø inn, også han til stede for å bivåne en utstilling av en av de norske samtidskunstnerne som han faktisk både liker og beundrer.- Ness lager parafraser over fortiden, og så er det ikke ironi, det er ikke bare kulhet. Dette har jeg virkelig sans for, sier Sørbø.Og inne i salene står Ness selv og lurer på om han ikke er inne i en koboltblaa periode.