Mørket i utkanten

Tore Kvæven: Hard er mitt lands lov (Samlaget)

Angela Hagen: Mørk bil bak (Oktober)

Joakim Hunnes: Alle vet hvem du er (Tiden)

I et bokår der vi har vasset i barndom og oppvekst mellom januar og jul, er Tore Kvævens debutroman Hard er mitt lands lov en sann befrielse. Reisen starter i Roma. Året er 1010. En gjeng med vikinger fra alle nordlandene og noen fra sør på kontinentet får høvdingen sin, Odd, utfordret av grønlendingen Ulfr. Planene stokkes om. De drar i viking til Afrika, hvor mengder av gull venter. Elven fører mot det vi nå kjenner som Kongo.

Det er å sparke inn en åpen dør å si at dette minner om Joseph Conrads roman Mørkets hjerte, men Tore Kvævens bok mangler noe av den psykologiske dybden og siviliasjonstenkingen Conrads bok har. Vikingeposet tar til de grader igjen når det gjelder voldsestetikk. Her er Kvæven som sterkest: Du kan kjenne smerten fra hugg, stanken av svette og blod og gribbenes flaksing i luften – uten at det står i veien for fremdrift og sidehistorien som kommer. Høvding Ulfr har en egen agenda med å dra til Afrika.

Der Snorresagaen bare antyder råskapen og underforteller kraftig, tar Kvæven fatt i æresbegrepene og kulturen som ligger til grunn for kampene, uten å måtte dra gjennom slektene. Likevel innvender jeg at han ikke har vært dyktig nok med cliffhangere. Historien krever mer enn nødvendig av leseren. Den er skrevet i et hardbaldent nynorsk, et språk som gnurer og risper, men som på sitt beste gjør setninger til små skaldekvad i seg selv. Materialet må ha krevd enormt av debutanten, og jeg er spent på hvor man går videre etter en slik bok.

Mørk bil bak

Tommy ser knyttneven komme mot seg. Det er Jannes spede hånd. Hun har en skinnreim rundt håndleddet. Forandringene har begynt. Angela Hagens debutsamling Mørk bil bak åpner med en voldelig episode. Det er slik Tommy og Janne har det. Boken vil vise hvordan de trener. Han er sterkere, men hva slags styrke teller til slutt? Likevel er det noe under, noe Janne skjuler, som Tommy ikke får tak i. Som tittelen Mørk bil bak peker mot, er det hverdagsskumle episoder i hver novelle, og det holder boken flytende.

Angela Hagen bruker kjente markører frå småsteds-Norge, både venting på bussholdeplasser, drikking, plutselig død, bilkjøring, relasjoner, kjedsomhet, ensomhet, fremmedfolk, menn og kvinner på vei bort og andre litterære molotovcocktails.

Angela Hagen går inn i en stadig voksende rekke av kvinnelige novelledebutanter, og hun kan godt våge å utfordre mer neste gang. Jeg tror vi er i en post-skittenrealistisk tid, og lest inn i dirty realism-tradisjonen er ikke boken særlig original.

Når fortelingene lener seg bakover og lar leseren få delta, åpner de nye rom for både hovedpersonen og leseren. Det skjer i novellen «Snart er det for seint».

Språket er spedd med dialekter fra nordvestlandet der r-ene forsvinner fra ord som «er» og «var». Boken er fra samme fylke og de samme bilkupeene og bygdesentrene som Lars Petter Sveens Køyre frå Fræna, men er ikke like sterk.

Alle vet hvem du er

Joakim Hunnes fra Sunnmøre debuterer med en bok som har flere dialektale likheter med Angela Hagen fra Molde. Dette er realistisk gjenfortelling av liv med ungdommens kjedsomhet, utferdstrang og følelsen av å ikke bli forstått av noen. Konflikten åpner med at hovedpersonen er under hælen til kameratene, gjør som vennen Mads sier og blir med på å banke opp to gutter som Mads er skråsikre på er homoer. Problemstillingen med vold mot homser er dessverre reell på små steder, men Hunnes makter ikke å engasjere hverken leseren eller hovedpersonen.

Vår mann ruller inn i gnisninger med både kjæreste og hjemmet, men det er mye overflate, mye forflytning og gjøremål og stadig tenkte, trettende tanker om å stikke.

Tittelen Alle vet hvem du er, er et utsagn på lik linje med Det er her du har venna dine av Kyrre Andreassen, men i sistnevnte bok var det en desperasjon og en språklig klo.

vidar.kvalshaug@aftenposten.no