Nesten lørdag med Lindmo

I Lindmo får vi aktualiteter, diskusjoner, lanseringsintervjuer og livemusikk. Talkshowet er bredere enn det programlederens Store studio i sin tid var. Det må vel være sånn: Sendetiden skal etter planen flyttes fra onsdagskvelden til fredagskvelden og deretter til lørdagskvelden.

Ambisjonen er å gjøre programlederen til en Skavlan-størrelse. Med sin småvittige sjargong, selvsikkerhet og naturlige utstråling ligger mye til rette for at alt går etter planen.

Særlig nyskapende er dette riktignok ikke. Formen ligger tett opptil nevnte Skavlan, men Lindmo har en del å gå på når det gjelder sammenheng og naturlige overganger.

Første sending tvinger frem et stort register av følelser. Historien om den unge jenta som har opplevd å bli tatt av snøskred er både fascinerende og vond, men det er noe som ikke stemmer helt når den fortelles i et studio pyntet til fest og moro som om dette skulle vært julaften.

Uten motstand

Det blir raskt mer riktig i det Anniken Huitfeldt og Julie Brodtkorb setter seg ned. Tonen, vitsingen og det lite høytidelige temaet løser opp stemningen. Det var Huitfeldt som skapte debatt med sitt valg av antrekk i sentralbanksjefens middag i forrige uke, men det er Brodtkorb som har mest å bidra med til samtalen. Hun får oss både til å le og til å tenke over hvor mye medienes vurderinger av politikeres antrekk faktisk kan bety.

Praten flyter fint, men den store diskusjonen kommer aldri. Her er alle hjertens enige om at Jan Thomas og tabloidavisene er teite. Kanskje kunne en stemme som sa det stikk motsatte ha blåst liv i det som allerede virker som forrige ukes samtaleemne.

Hyller seg selv

Intervjuet med den danske dokumentarfilmskaperen Mads Brügger er Lindmos mest overraskende kort. Hennes spørsmål frembringer utrolige historier, som kombinert med klipp fra filmen gjør det vanskelig ikke å sitte klistret.

Det tar likevel ikke ordentlig av før veteran Jon Herwig Carlsen entrer studio.

I NRK er de glade i å hylle seg selv og sine, kanskje fordi de er veldig flinke til akkurat dét. Sekvensen består av Carlsens egne røverhistorier fra livet på tur og i kommentatorboksen, gamle klipp fra klassiske øyeblikk og idrettspersonligheters siste hilsener.

Ender i fest

Det kunne blitt klamt, men Carlsen er en hedersmann, så det føles riktig. Man blir rørt, nostalgisk og glad. Det bobler. For mange vil nok slutten av programmet fremkalle følelsen av lørdagskveld.

Dermed blir konklusjonen at Lindmo lykkes, til tross for at første sending presser inn litt for mange ulike temaer på sine tilmålte tre kvarter.