• - Det er ikke så stor forskjell på ordene, sier Anna Fuglseth Bjåstad, som studerer skiltene - på bokmål - i nynorskkommunen Stranda. Ny forskning viser at barn som eksponeres for nynorsk får noen av de samme fordelene som flerspråklige barn.

    FOTO: Arnfinn Mauren

Ny forskning antyder at nynorsk gjør deg smartere

Språkforskning ved NTNU konkluderer med at nordmenn som bruker både nynorsk og bokmål, får mange av de samme positive fordelene som flerspråklige.

Flerspråklige personer er smartere, mer kreative, har bedre språklig bevissthet, blir bedre til å oppfatte det som blir sagt og presterer bedre på skolen i matte.

Nå ser norske forskere ved NTNU at nordmenn som blir eksponert for både nynorsk og bokmål, får noen av de samme positive effektene.

Professor ved Institutt for moderne fremmedspråk, Mila Vulchanova, presenterte forskningen på konferansen Rom for språk tidligere i måneden. Blant annet konkluderes det med at jo oftere man bruker nynorsk skriftlig, jo raskere identifiserer man ord fra begge målformer, og svarene er mer korrekte.

Dessuten får aktive brukere av nynorsk en raskere forståelse og oppfattelse av ord.

Gir effekt

- Har forskningen deres belegg for å hevde at man faktisk blir smartere dersom man blir eksponert for begge målformer, fremfor bare en?

- Man får en språklig fleksibilitet, og annen internasjonal forskning viser at man også oppnår andre kognitive (det som har med erkjennelse, oppfatning og tenkning å gjøre red.anm.) fordeler, skriver Vulchanova i en e-post til Aftenposten.

- Så man vil få de samme positive effektene som flerspråklige personer får, selv om det kun er snakk om dialektsforskjeller mellom de to målformene?

- Alle som vokser opp i Norge blir eksponert for to skriftlige målformer. Til daglig «code-switcher» man mellom dialekter på grunn av omgivelsene. Slik variasjon er nok til at man utvikler de positive fordelene som dyrkes ved flerspråklighet. Språkene trenger ikke være så ulike hverandre, det er nok at språkbrukeren oppfatter disse som systematiske forskjeller, påpeker hun.

Lærer nynorsk, møter bokmål overalt

Nynorskeleven Anna Fuglseth Bjåstad (7) fra Hareid på Sunnmøre blir eksponert for bokmål overalt. Det synes pappa Kristian ikke er noen ulempe.

-Jeg tror det bidrar til å øke kapasiteten hennes. Hun er kanskje ikke bevisst på det ennå, men senere vil hun nokså sikkert ha stor nytte av det, sier Kristian Fuglseth.

Familien kommer fra nynorskkommunen Hareid. I går var de på påsketur til Strandafjellet, en halvannen times ferge- og kjøretur unna. Der opplevde familien noe veldig typisk: Selv om skitrekket ligger i en nynorskkommune, var stort sett alle skilt på bokmål.

- Når det gjelder språk, så er det noen som er av den oppfatning at fyller vi ballongen med altfor mye, så sprekker den. Slik er det ikke. Tvert imot. Jo mer vi fyller opp ballongen, desto mer plass blir det, mener pappa Kristian.

Selv om 37-åringen er engasjert i Mållaget, blir han ikke spesielt provosert av bokmål-skiltene ved skitrekket. Han er enig i konklusjonene i språkforskningen til NTNU, og mener resultatene langt på vei sparker benene under argumenter som brukes av begge leire i debatten om sidemål.

Leker på bokmål

- Et av argumentene er at det ikke er plass til sidemål. Det er det. Men det må legges inn i andre fag som en naturlig del. Det er ingen grunn til at elevene ikke skal kunne ha sidemålstekster i samfunnsfag og matte, mener han.

Datterens tospråklighet kommer allerede til uttrykk på flere måter. Selv om hun lærer, leser og skriver nynorsk på skolen, leker hun på bokmål. Det skyldes, ifølge pappaen, påvirkningen fra barne-TV. Selv tenker hun veldig lite over det.

- Noen ord er annerledes, men det reagerer jeg ikke så mye på. Jeg forstår jo hva de betyr, forteller hun.

Kristian Fuglseth skulle ha ønsket at bokmålselevene fikk mer av den samme eksponeringen – av nynorsk – som datteren får av bokmål.  Han tror det er helt riktig, som forskningen påpeker, at det kan gi mange positive fordeler. Men han er skeptisk til én ting:

- Vi skal være veldig forsiktig med å si at de blir smartere.

På oppdrag fra Språkrådet

Professor og direktør i Språkrådet, Arnfinn Muruvik Vonen, sier prosjektet er satt i gang på oppdrag fra Språkrådet.

- Vi synes dette er svært interessant. Språkrådets jobb er å arbeide for norsk språkpolitikk som blant annet handler om å tilstrebe en mer reell likestilling mellom bokmål og nynorsk, og styrke nynorsk i samfunnet. Når man da finner at personer som kan begge målformer har bedre sjanse til å bli flinkere i andre ting også, er det enda et argument for hvorfor det er bra å lære seg begge deler, sier han.

Pilotprosjekt

Les også

Morten Lange, daglig leder ved NorDubb Studio AS på Sandaker skryter av 11-årige Kevin Haugan, som spiller inn stemmen til Daniel Tiger i TV-serien <i>Daniel Tiger`s Neighbourhood</i> som snart skal vises på NRK Super, i dubbet versjon. Men hvorvidt dubbing fører til dårligere språkkunnskaper hos norske barn, ønsker han ikke diskutere. Vi synes dubbing er gøy, så får andre ta seg av det politiske, sier han.

- Du gjør ikke barna en tjeneste ved å velge dubbet film

Språkforsker Øystein A. Vangsnes mener dubbing av filmer og TV-serier ødelegger språkforståelsen til norske barn. Han får støtte fra et samlet europeisk språkmiljø.

Språkforsker ved Universitetet i Tromsø, Øystein Vangsnes, sier til Aftenposten at mange språkforskere sier seg enig i at nynorsk og bokmål til sammen gir mer kunnskap enn bare bokmål.

- Å bare fokusere på bokmål, bidrar faktisk ikke til at man blir bedre i bokmål. Nynorsk gir et bedre fundament, sier Vangsnes.

- Er resultatene kontroversielle?

- Jeg ser på det som et pilotprosjekt. Vi trenger ytterligere forskning for å kunne konkludere mer sikkert, men resultatene peker i retning av at det ligger noe i dette.

Dobbel språkstimulering

Les også

Døh, si meg!? Hvor ble det egentlig av De og Dem?

- Jeg hater å bli kalt ved fornavn. Det er privat, sier Jenny Bollestad (87).

Han er selv med i et tverrfaglig forskningsprosjekt som undersøker regionale forskjeller i skoleresultat, og hvorfor skoleelever i Sogn og Fjordane gjør det bedre sammenlignet med andre fylker. 97,3 prosent av elevene i fylket har nynorsk på grunnskolenivå.

Les også

Døh, si meg!? Hvor ble det egentlig av De og Dem?

- Jeg hater å bli kalt ved fornavn. Det er privat, sier Jenny Bollestad (87).

- Det er det eneste fylket hvor så å si alle barna har nynorsk, og de får dermed dobbel språkstimulering ettersom de får mye bokmål ellers i hverdagen. Kritikerne sier at nynorsk og bokmål ikke er to forskjellige språk. Men hvor stor forskjell må det være for å få disse effektene? Spansk og katalansk, for eksempel, er svært like språk, og omfattende forskning viser at de som behersker begge, får de samme kognitive fordelene som ved språkpar som ligger lengre fra hverandre.

- Spennende

Bente Ailin Svendsen, språkprofessor ved det nye senteret for fremragende forskning Multilingualism in Society across the Lifespan (MultiLing) ved Universitetet i Oslo, synes resultatene er spennende fordi det for første gang blir dokumentert at det å kunne to former av samme språk kan ha de samme positive effektene som flerspråklige.

Hun mener likevel at å bruke ordet "smartere" blir for sterk ordbruk.

- Det spørs hvordan man definerer smartere. Hvis det menes mer intelligent, ville det være svært overraskende om man har belegg for å hevde dette. Ikke minst fordi det kun deltok 50 personer i undersøkelsen. Dersom det menes å ha mer kunnskap om språket som sådan, kan det være noe i en slik påstand. Fra flerspråklighetsforskningen vet vi nemlig at det å kunne to eller flere språk øker vår bevissthet om språket. En slik metakunnskap om språket er også en forutsetning for å lære å lese, vår viktigste kilde til kunnskap.

Les også

Siste fra Kultur

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.

Språk i påsken

I en artikkelserie i Aftenposten vil vi denne påsken ta opp ulike temaer som omhandler språket vårt.

Les Aftenpostens papirutgave, følg med på ap.no/kultur og delta i språkdebatten.